390. Tanker

Herren ransaker en manns veier og tanker. Han lar hver den, som har lyst til slibrige veier, vandre på dem. Herren dømmer etter det skjulte hos mennesket. Vær derfor varsom med ditt hjertes råd.

Kom til ham, den levende sten, og bli selv til levende steiner. 1. Pet. 2, 4—5. En sten er hard og kald og død; men vi skal være levende.

Det gikk godt med kong Joas så lenge presten Jojada ledet ham, men da presten døde, sto kong Joas der rådvill. Israels fyrster kom og bøyde seg for ham og ba om samtykke til å tjene astartene og himmelens hær på høydene. Kong Joas, som vel var konge, men ikke prest, ga etter. Han fikk derved den samme ugudelige ånd inn i seg som avgudsdyrkerne. Jojadas sønn advarte kongen; men han lot seg ikke advare. Han lot derimot Jojadas sønn drepe ved steinkasting, og for den saks skyld ble han selv drept. Hadde Joas vært hard som en sten da Israels høvdinger kom til ham, og heller jaget dem ut enn å bøye seg for dem, da ville den levende steinnatur i ham fått næring, og han ville i sannhet ha vært både konge og prest. Konge alene er noe ufullkomment, men konge og prest har makt både med Gud og mennesker. Derfor var Kristus både konge og prest. David var konge og profet. Melkisedek var konge i Salem og den høyeste Guds prest.

Derfor lager Gud av oss et kongelig presteskap for den kommende verden.

Evighetsverdier gror opp av gruslagte jordverdier. Den rike mann fikk sitt gode i sin livstid likeså Lasarus det onde. Den ene kom i pine og den annen i Abrahams skjød.

Veien frem til evig lykke går alltid gjennom egenviljens fornektelse. Hvem skulle vel tro det når han står der i sin fulle styrke? Derfor, bøy deg, mens du ennå har krefter til å kneise med nakken!

En død løve og en død hund har mange ting til felles, blant annet også dette, at ingen av dem viser tenner eller gjør. Og det er jo et stort gode for den som elsker fred på jorden.

Rikdom oventil og fattigdom nedentil er et stort gode for den som først og fremst søker Guds rike, for løftene om at han aldri skal mangle noe, står evig fast.

Hvordan alt går, det vil din utsæd omsider vise. En seiler og en annen ror, begge forbruker sitt livs dager.

Litt mer smidighet vil snart fordoble kraften. Et menneskes gjerninger snor seg etter ham alle hans livs dager langt inn i evigheten.

Hva er moro uten dette å nyte mer eller mindre av sitt kjøds lyster og ofre tid og kraft på det? Også dette er forbruk av livet.

Den som bruker fristunder til nyttig arbeide, vil snart virke som en murbrudds tilmurer.

Det er bedre å finne den ene årsak enn de tusen virkninger.

Trofasthet og tålmod kan ikke skilles.

Mellom vuggen og graven ligger en vei — være seg til liv eller død.

Guds Ånd arbeider ad overbevisningens vei. Derfor heter det: Når han kommer, skal han overbevise verden om synd, rettferdighet og dom.

Min Fader arbeider, og jeg arbeider, sier Jesus Kristus. Når da Faderen og Sønnen arbeider, og Ordet ter seg virksomt i hver den som tror, da blir det ikke godt å feriere på menneskelig vis.

Det er et svelgende dyp mellom den troende og den vantro, likeså stort som mellom den rike mann og Lasarus. Derfor heter det: Det naturlige menneske kan ikke fatte de ting som hører Guds Ånd til.

Forøvrig er å si: Vær alltid glad, be bestandig, og du vil få erfare at vår tro er den seier som har overvunnet verden, og at det er ved tro at den rettferdige skal leve.