363. Peters formaninger til de eldste

Vokt den Guds hjord som er hos eder og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte.

Motstanden fra ens syndige natur — selv hos de eldste — vil alltid gjøre seg gjeldende. Det er mange gjenstridige og ulydige, så det er ikke så ganske lett å passe hjorden. Men den som er utvalgt til en slik gjerning, må gjøre det for sin tros skyld og for sin samvittighet. Det er da lett å forstå at når det går vanskelig, kan det føles som en tvangssak å gjøre slik hyrdetjeneste. Men her sier Peter: Gjør det frivillig! Det kan gjøres når vi elsker Gud og brødrene så høyt, at de syndige tilbøyeligheter i vårt liv blir overvunnet av Guds kjærlighet til hjorden, som også har et kjød å trekkes med og som nødvendigvis må hjelpes av eldre brødre med mer erfaring.

Heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden.

Tenk så slette egenskaper som å ville herske over hjorden ligger selv i kjødet hos de eldste brødre. Disse tilbøyeligheter må vi ved Guds lys, nåde og kraft trykke under fot, så vi ved eget eksempel blir et mønster for hvorledes alt skal være. Er da noen et eksempel for hjorden, da bør de yngre vite at det ikke går for seg uten ved kors og selvfornektelse. Denne gjensidige forståelse i Guds lys og kunnskap vil i betraktelig grad lette tjenesten for de eldre.

Ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte.

Selv de eldste brødre er mennesker, og sorg for næring kan snart gjøre seg gjeldende. Da kan det melde seg tilbøyeligheter til å tjene for ussel vinnings skyld. Eget kjød og familiens påtrykk kan virke overveldende sterkt, så det kommer utslag fra syndige lyster. Her gjelder det da å stå synden imot, så det villige hjerte kommer i forgrunnen og vinner seier over den “usle vinning.”

Å bli fullkommen dyktiggjort til tjenestegjerningen er det største av alt. Derfor er også den aller største forjettelse utlovet for slike eldstebrødre. De skal foruten det evige liv også få “ærens uvisnelige krans” på den dag overhyrden åpenbares.

Vær edru, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.

Det går an for en eldre bror å komme i en tilstand, da han ikke er edru. Han våker ikke! Han står f. eks. og taler Guds Ord, og det går bra. Han blir begeistret og taler ting som han ikke har Guds lys over. Han tror seg å være profet, og de øvrige i menigheten blir så uendelig små. Han står som på Karmels topp og ser ingen så stor som seg selv. Han er beruset og taler som en beruset. Han er ikke som en av de minste. Nei, han er den aller største. Og det får man også høre. Etter naturen er en beruset mann sterk og stor. Det samme kommer igjen her. Man skulle ikke tro det, men erfaring viser at slik er det, når man ikke våker. Da brøler man som en løve. Det kan ikke en nybegynner gjøre. Men det kan en eldre broder gjøre som tror seg å ha en posisjon i menigheten.

Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn opp til tegn. Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen. Salme 74, 4—5.

Det er motstanderen djevelen som har brølt gjennom en eldre broder som ikke har vært edru.

La oss gi nøye akt på edrueligheten, så vi ikke skal dåre oss selv og komme i Satans tjeneste, om enn bare for en kort tid i beruselse.

Dog, de største og dyreste forjettelser er gitt de eldste brødre som tar vare på hjorden, se Lukas 12, 42 og flg.:

Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?

Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.

Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.

Han vil få “ærens uvisnelige krans.”

Dette maner oss til med iver å ta vare på det Gud vil ha varetatt.