359. Dersom vi vandrer i lyset!

Da har vi samfunn med hverandre, og da har vi det særdeles godt. Da er Satan knust under våre føtter, og kjærligheten råder.

Men det skal en stor grad av årvåkenhet til for å bevare åndssamfunnet og lyset og kjærligheten. Litt misunnelse, litt mistanke til en broder, litt ukjærlighet og baktalelse er nok til å slippe Satan løs. Og så besørger han å ødelegge det gode forhold. Derfor må hver og en av oss beflitte oss på å holde Satan under våre føtter. Gjør vi det, så vil Fredens Gud knuse Satan under menighetens føtter. Rom. 16, 20.

Herom er meget å si som ikke godt kan skrives om, men når enhver av oss beflitter oss på å bevare Kristi bud rent, 1. Tim. 6, 14, da blir det oss en Siegfriedlinje i kampen mot onde åndsmakter.

Kristi bud og et korsfestet kjød vil ved troskap og kjærlighet til Faderen og Sønnen i den Hellige Ånds kraft binde oss sammen i en urokkelig enhet innen Kristi legeme. Dette er menigheten, hvor det ene lem hjelper det annet ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver del især. Ef. 4, 16.

Et lem alene er ikke hele legemet, men de mange. Og Gud satte legemet sammen slik som han ville det, for at vi ved hverandre skal lære å tåle hverandre og få den hjelp av hverandre som Kristi nåde og gave tilmåles enhver til den indre oppbyggelse.

Men når Satan kommer, da kommer splittelsen. Den indre hjelp ved hvert lem sønderskjæres, og legemet kommer i ulage. Dette kan unngås derved at hver især heller vil lide enn å synde. Du kan i løpet av fem minutter si så meget ondt, at ikke fem år kan få helbredet det brutte samfunn og få opprettet tillitsforholdet.

Kristne forsamlinger som ikke kjenner til dette herlige åndssamfunn, kjenner heller ikke til de hellige lover innen legemet, fordi noe legeme er ennå ikke dannet. De kommer sammen til møter og går fra hverandre som mennesker som kun kjenner hverandre etter kjødet. Et slikt kjennskap er uhyre magert. Paulus sier: Om vi endog har kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham dog ikke mer nå sådan. Å kjenne Herren, det er å være en ånd med ham. Og det er kjærligheten i Ånden som er bindekraften innen Kristi legeme på jorden.

Må vi derfor lære å vandre varlig innen den levende Guds menighet.