357. Prøv åndene

I elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.

På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud.

Nå kommer vi da til det store trosspørsmål: Hva slags kjød iførte Jesus Kristus seg?

Ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker. 1. Kor. 15, 39. Ettersom nå Jesus Kristus var et menneske, så måtte han naturligvis ha kjøtt som et menneske. Han yndet jo også å kalle seg selv for Menneskesønnen.

Det står jo også med rene ord: Ettersom da barnene har del i kjød og blod, fikk han også i like måte del deri, for at han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom all sin livstid. Hebr. 2, 14—15.

Ved å tro på Jesus Kristus åpenbart i kjød, blir man befridd fra en veldig trelldoms frykt. Det har vi atter og atter sett bevis for.

I Rom. 1, 3—4 heter det at Jesus etter kjødet er kommet av Davids ætt, han som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.

Legg merke til at det var ved oppstandelsen fra de døde at det ble godtgjort, at Jesus Kristus var Guds veldige Sønn.

At Jesus Kristus ble åpenbart i kjød sier videre Rom. 8, 3: Det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet. Rom. 8, 3.

Nå beskyldes vi for å lære at Jesus hadde «et syndebesmittet kjød». Dette er en direkte løgn, som vedkommende skribent gjør rettest i snarest mulig å ta i seg igjen. Ikke i noen av våre skrifter helt fra begynnelsen til d.d. er noe slikt skrevet eller lært. Vi har derimot skrevet meget om at synden ble fordømt i Jesu kjød, at Jesus led døden etter kjødet osv., hvilket er det stikk motsatte av å pleie kjødet så det blir besmittet av synd. På en slik løgn kan man skrive bøker og felle dom. Men når grunnvollen er løgn, så er alt som bygges på den også løgn, hvorfor jeg for min del anser slike skrifter for makulatur like fra starten.

Vi tror, derfor taler vi, og det er troens ord vi forkynner. Denne tro har gjort meg overmåte lykkelig, og den samme tro og den samme herlighet sprer seg daglig til en masse mennesker, som velger å lide med Kristus for å bli herliggjort med ham.

Det står et ord i Judas brev v. 10.

Disse derimot spotter det de ikke kjenner; men det som de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyr, med det ødelegger de seg.

Et menneske er av naturen en fallen skapning, og når man med denne natur vil tolke åndelige ting, da blir det bare til fordervelse. Selv når man med denne natur gir seg av med å tale og skrive meget søtt og pent om Jesus og på dette grunnlag etter naturen gir seg av med å ville forsvare ham som Peter etter sin naturlige sans, så blir det bare noe stort tøv alt sammen.

Ingen kan forstå Jesus uten Åndens åpenbarelser. Jesus åpenbarer seg ikke for andre enn de som har hans bud og holder dem. Joh. 14, 22—23. Vi må ha den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham for å forstå ham. Es. 11, 2. Først da kan vi tale rett om ham. Alt annet blir bare antagelser og prat, prat, etter kjødet — uten hjemmel i Guds Ord. Det blir derfor som halm for ilden, selv om man etter kjødet og naturen er aldri så bekymret og medynksfull.

Sant blir det derfor som skrevet er: Om noen tykkes seg å kjenne noe, han har aldri kjent noe således som en bør kjenne det; men om noen elsker Gud, han er kjent av ham, 1. Kor. 8, 2—3, selv om han er miskjent av mennesker i den grad at de tror å gjøre Gud en dyrkelse ved å forkaste hans navn som noe ondt.

Derfor heter det videre: Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller. 1. Kor. 10, 12.

Det er bare de som tiltales med «I elskede», 1. Joh. 4, 1, som kan bedømme ånder. Det er slike som grundig kjenner Herrens Ånd, som ut derfra kan kjenne falske profeter og falske ånder. Man må ha grundig kjennskap til en ekte pengeseddel for å kunne ta ut en falsk. Derfor må vi ha kjennskap til Kristus åpenbart i kjød og hans vitnesbyrd for å kunne ta ut en falsk profet med hans vitnesbyrd.

Jesu vitnesbyrd er atter et vitnesbyrd om Jesus Kristus åpenbart i kjød:

For de er tre som vitner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre går ut på ett. 1. Joh. 5, 7—8.

Dette er Guds vitnesbyrd om Åndens fullkomne seier over synden i kjødet. Vann (ytre renhet) og blod (indre renhet). Det blir noe ganske annet enn det vi beskyldes for å lære at Jesus hadde et syndebesmittet kjød. Jesus led døden etter kjødet, så endog vannet og blodet fløt. Velsignet være hans trofasthet i hans kjøds dager. I hans kjøds legeme skal også vi forlikes ved døden for at Jesu vitnesbyrd skal åpenbares i vårt dødelige legeme. Kol. 1, 22.

Når nå en falsk profet skal bedømmes, og du vet ikke om han er falsk eller ekte til å begynne med, så tal med ham i retning av vannet og blodet. Tal med ham om å være lydig mot Gud den resterende del av livet, om å ha korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer, om å hengis stadig i døden for Jesu skyld for at hans liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød osv. Les opp for ham Fil. 3, 10: Så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død.

Når du det gjør, vil den sanne profet fryde og glede seg og legge meget mere til det, mens den falske profet blir mørk og kald og grom i hu. Reduser hans storhet i kjødet ned til vann og blod, ned til nullpunktet, og hans sanne skikkelse vil våkne i full vrede. Han vil beskylde deg for å ha en hard ånd, for å være uten kjærlighet, for å dømme m. m.

Hvem har du så for deg? Jo, du har for deg en falsk profet som forkynner en annen Jesus, som ikke har Åndens, vannets og blodets vitnesbyrd.

I denne mann er en annen ånd, en ånd som sier: Spar deg selv, og som hater lysets dom og Kristi lidelsessamfunn. En ånd som på liv og død ikke vil ned til vannets og blodets vitnesbyrd.

En slik profet forkynner et annet evangelium, at alt er skjedd i det fullbrakte verk, så du kan ta det med ro. Å følge Jesus etter på den nye og levende vei gjennom forhenget hans kjød, er for ham trelldom. Jesus er død og har fullbrakt verket for 1900 år siden, og det er nok for ham. Så kan han da leve et slendrian liv, bare det ikke blir altfor langt utover. Å være korsfestet med Kristus er for ham en plage. Gal. 5, 24.

Slike falske profeter trives utmerket i stuemøtene hos Diotrefes, som gjerne vil være førstemann iblant dem (langt borte fra Jesu vitnesbyrd). Men denne Diotrefes tok ikke mot apostelen Johannes. Joh. 3. brev v. 10.

Men Johannes holdt til blant en venneskare langt borte fra Diotrefes, hos Demetrius som hadde godt lov av alle, og av sannheten selv. Også av Johannes fikk han godt vitnesbyrd. Og vi vet at Johannes hadde Kristi vitnesbyrd: Ånd, vann og blod blivende i seg. Åp. 1, 2.

Hos disse kjære brødre har vi også våre mest intime møter, og vi sier høyt og tydelig med Johannes:

Vi er av Gud, den som kjenner Gud, hører oss; den som ikke er av Gud, hører oss ikke. På dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd. 1. Joh. 4, 6.