353. Edom, Esau, Den røde

Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent oppgitt.

Og Esau sa til Jakob: La meg få til livs noe av det røde, det røde du har der, for jeg er rent oppgitt! Derfor kalte de ham Edom (den røde).

Men Jakob sa: Selg meg først din førstefødselsrett! Esau svarte: Jeg holder på å dø; hva skal jeg da med førstefødselsretten?

Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.

Og Jakob ga Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og sto opp og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten. 1. Mos. 25, 29—34.

Esau var også sønn av Isak og Rebekka likesom Jakob, han var den førstefødte og hadde store rettigheter. Han kom trett, sliten og sulten hjem fra jakten. Og han ble kraftig fristet av det måltid Jakob hadde laget i stand. Esau var kommet til sin skjebnesvangre prøvetime. Nå gjaldt det å velge rett: Førstefødselsretten eller den røde linsevelling. Og han ga etter for sin kjødelige lyst og solgte sin førstefødselsrett for et måltid mat.

Hva tapte Esau? Jo, han tapte retten til å bli stamfar for Israels 12 stammefolk. Han tapte Juda stamme og med ham verdens Frelser og Messias. Han tapte sin fars velsignelse.

Hva arvet han så? Jo, hedenske hustruer, hat til sin bror Jakob, Guds vrede og en dårlig samvittighet.

Edom (Esau) er riktig et forbilde på det gamle menneske. Hvor mange har ikke her solgt sin førstefødselsrett til sin bror Jakob? Og siden hater de ham. De sto ikke prøven mellom linseretten og førstefødselsretten. Og så ble de til et forherdet Edom. De kommer ikke til Jesu Kristi vitnesbyrd: Ånden, vannet og blodet. Det er Esau i mennesket som gjør at man ikke står synden imot like til blodet. Det er vantro som gjør at man driver forretning med Guds Ord, kafevirksomhet og hotellvirksomhet. Guds Ord sier at en arbeider er sin lønn verd, og at man ikke skal binde munnen på den okse som pløyer. Troen løser oss fra religiøst forretningsliv. Guds virkninger i gudfryktige mennesker gir oss alt hva vi trenger.

Esau var ingen Guds tjener, hans sinnelag var feil innstilt. Hvis Guds velbehag hadde hvilt over ham, da ville Gud ha virket i Jakob til å ha gitt ham linseretten med glede. Men nå fór forretningsmannen i Esau, han hadde noe å selge for å få noe å leve av. Troen var borte, og uten tro er det umulig å behage Gud. Buken seirer over Guds løfter.

Da Israel under ørkenvandringen kom til Edom og ba pent: Kjære, la oss få dra gjennom ditt land! Vi skal følge landeveien og betale for det vann vi og vår buskap drikker, så svarte Edom nei, og de drog ut til krig mot Israel. 4. Mos. 20, 17—21.

Esaus etterkommere arvet Esaus hat til Jakobs barn. Edom var et hardt folk. Derfor sier Herren: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg. Rom. 9, 13. Mal. 1, 2—4.

Esau er en fast by

Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over meg, Filisterland!

Hvem vil føre meg til den faste by? Hvem leder meg inn til Edom? Salme 60, 10—11.

Ja, hvem tør gå inn til Edom? Hvem tør oppta kampen mot Esau? Jakob møtte i sin ungdom Esau med 400 mann. Jakob var såre redd og kjempet med Gud en hel natt, for han fryktet sin eldre bror. 1. Mos. 32, 6 og flg.

Synden er som en fast by. Hvem vil lede meg inn i Edom? Salme 60, 11. Edom er ikke uinntagelig. Gud sendte sin Sønn for syndens skyld og fordømte synden i kjødet. Rom. 8, 3. Jesus Kristus rykket inn i Edom. Mon hvor mange følger ham etter inn i denne faste by? Ja, han rykket ikke bare inn i Edom, men han kom også ut derfra. Derfor heter det i Esaias 63:

«Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin kledning, kneisende i sin store kraft?» Her ser vi Messias får et oppgjør med Esau, med Edom, det gamle forherdede menneske, som forakter den førstefødte — Jesus Kristus, som kneiser i sin store kraft.

Hvem er han? Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.

Hvorfor er din kledning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen?

Persekaret har jeg trådt, jeg alene, og av folkene var ingen med meg; så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme. Da sprøytet deres blod på mine klær, og hele min kledning fikk jeg tilsølt.

For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsningsår var kommet.

Her får det gamle menneske sitt Harmageddon. Vil man ikke la seg føre og lede av Guds Ånd, så vil man omsider bli tatt til fange av de tre urene ånder som kommer ut av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profets munn. Disse ånder ligner padder; for de er djevleånder som gjør tegn. Og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag. Og han samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon. Åp. 16, 13—16. All vantro og gjenstridighet går sitt Harmageddon i møte. Dette er Edom, som lider et knusende nederlag. Se Jer. 49, 7 og flg.