33. Vil du med

Den danske premierløytnant Godfred Hansen, der var nestkommanderende med Roald Amundsen under «Gjøas» seilas gjennom Nordvestpassasjen, skriver fornylig omtrent følgende:

«Når Roald Amundsen nådde lykkelig frem til sydpolen og tilbake igjen, så skal man ikke bare kalle dette et hell. Man skal vite, at Amundsen i årrekker har studert sin utrustning inntil de minste enkeltheter. Skotøy og ski bindinger underkastet han langvarige og omhyggelige prøver. Provianten ble undersøkt og prøvet på alle måter; og dens pakning ble utført med omtanke. Det ble så vidt gjørlig ikke medtatt for lite, men heller ikke for meget, o.s.v.»

Roald Amundsen undervurderte ikke de krefter han skulle kjempe med; men han rustet seg omhyggelig, og så gikk han i vei og vant frem til sitt mål og kom i god behold tilbake.

Vårt liv i Kristus er et liv i detaljer. Dersom vi omhyggelig tar vare på hvert enkelt av hans ord, så vi gjør deretter, vil også vi nå frem til store åndelige seire; for sterk er den som utretter hans ord. Joel 2, 11.

En forkastelig teori om at Kristus har gjort alt, og så slipper vi, råder i våre dager. Roald Amundsen nådde frem til polen for sitt eget vedkommende. Han viste oss veien, og måten hvorpå den skulle nås; men vil vi til polen, så får vi selv gå veien. Kristus har banet veien og selv vunnet frem til herligheten. Vil vi nå frem til hans herlighet, får vi følge ham etter. Denne lære om at Kristus har gått veien, og så slipper vi, den er av en fader djevelen. Noe av det siste Jesus her på jord befalte sine disipler var dette: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder,» Matt. 28, 19 og 20.

Den troende og de vantro har til hope hentet alt hva de har behøvd gjennom evangelisten. Man har levd så nær verden, at innbydelsen om å komme til Jesus og få sine synder avtvettet har vært næring nok for dem som kaller seg kristne. Gud har imidlertid ansatt i menigheten også profeter, hyrder og lærere. Disse har man ikke hatt bruk for. Og dog tjener de til de helliges fullkomne beredelse. Ef. 4, 11.

Hva man for tiden trenger er en grundig undervisning om å holde alt hva Jesus har befalt. Man trenger instruks i detaljer. Men først må man vekkes til å forstå at det er nødvendig å bli opplært.

Noen slår om seg med, at vi har Ånden, som skal lære oss alt, og vi behøver ingen læremester. Dette skriftsted har Johannes talt om til dem som vil forføre disiplene. 1. Joh. 2, 26. Men ingenlunde har Gud ansatt i menigheten profeter, hyrder og lærere for å forføre noen.

Man har så godt som overalt motvilje mot Guds kunnskap. Når man kommer sammen, så er det for å more seg i ånden. Man setter seg ned for å ete og står opp for å leke. Gud tillater at man leker i barnealderen; men ikke i lengden. Han vil man skal bli opplært. For han gir læreren til rettferdighet; og så sender han regn. Joel 2, 23. Det er meningen man skal lære noe av denne lærer; men ikke har alle forstand på å høre hva det blir talt. Man er for vill i sinnelag. Tankene farer både hit og dit. Derfor har Gud ansatt i menigheten noen til å ta sådanne ville menneskers tanker til fange under Kristi lydighet. Også dette er en stor nåde av Gud. Er man så omsider blitt brakt til å høre, kan det senere bli tale om å gjøre. Og først da kan det bli tale om å seire og nå frem til noe virkelig resultat i Åndens verden.

Allerede har flere troende fått øynene opplatt for, at det er mangel på undervisning. De har så i all redebonhet mottatt ordet og begynt forfra, idet de har renset ut all gammel lære og surdeig. Vi har tro til Gud at mange skal følge etter. Du som ikke tror noe på dette, du som ingen tillit har til Guds kunnskap, kom og prøv. Prøv dine krefter, om du med all din jubel kan stå deg for dens åsyn, som har hengitt sitt hjerte til å forstå. Jeg tror du skal bli såre skamfull; for Gud vil vi skal motta undervisning. Og å stride mot hans disipler — mot den som virkelig vil la seg opplære — det vil være å stride mot Gud selv. Du vil visselig i denne kamp komme til å lide nederlag. Du er ikke skikket til å gå mot de åndelige poler, før enn du nøye har grunnet på Herrens befalinger og lagt deg på hjertet å holde dem nøyaktig. Vil du forsøke din kraft imot, eller vil du ydmykt bøye deg for Herrens vilje.