322. Legemet dødt på grunn av synd

All synd i verden kommer av lysten. Øynenes lyst, kjødets lyst og livets storaktighet kommer fra synden i kjødet.

Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt p.gr. av synd, men ånden er liv p.gr. av rettferdighet. Hvor Kristus ikke er herre i et menneske, der er lystene i legemet herre, og disse lyster er kostbare å tilfredsstille. Buken blir kostbar, klærne likeså. Dertil all forlystelse. Når så pengene ikke strekker til, fristes man til bedrag, ran o.s.v. Derav kommer igjen mord og all annen elendighet.

Når derimot legemet i Åndens kraft holdes i døden, så Kristus vårt hode får råde i vårt liv, da fremkommer åndens frukter: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet.

Mot slike er loven ikke. Gal. 5, 19 og flg.

Kristendom er først og fremst å seire over synden. Og i Guds kraft går det an. Det er ikke nødvendig å være vred. Vrede er en frukt av stolthet; man innbiller seg å være bedre enn man er. Når da denne innbilte storhet krenkes, så blir man vred.

Det er ikke nødvendig å følge moten. Kors over den, så blir det langt billigere å kle seg.

Det er ikke nødvendig å ha buken til Gud. Jeg skal i Guds Ånds kraft bestemme hva mitt legeme skal ha til underhold. Legemet skal ikke bestemme over meg. Likeså med drikke. Øynenes lyst skal ikke dra av gårde med meg. Men Guds Ånd skal drive meg etter Guds vilje. Da er legemet dødt p.gr. av synd, det har intet å si mere. Jeg anser meg som død for synden og levende for Gud.

La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster. Rom. 6, 12.

Det skal en stor grad av åndelig karakterfasthet til for ikke å la synden herske. Synden i legemet kan intet gjøre uten at jeg selv samtykker. Jeg selv skal i Guds Ånds kraft beseire synden i mitt dødelige kjød (mitt legeme). Dette er troens gode strid. Dette er Jesu etterfølgelse, han som er troens begynner og fullender. Når vi det gjør, da er legemet dødt p.gr. av synd, og Ånden liv p.gr. av rettferdighet.

For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden. V. 14. Vi skal søke nåde til hjelp i rette tid. Når vi det gjør, da er ikke nåden forgjeves. Dette er å ta korset opp daglig. På den måte er det gamle menneske korsfestet med ham, og synden i kjødet blir gjort til intet, så vi ikke mere tjener synden.