296. Ved jordens lavere deler

Nå kan vi prise Jesus Kristus som det sentrum hvorom både fortid, nåtid og fremtid dreier seg. Moses og profetene vitnet om ham før hans komme til jorden, og den Hellige Ånd vitner om ham etter hans bortgang.

Men, hvem kjente ham vel i hans kjøds dager, og hvem kjenner ham vel nå i vår tid, når han åpenbares i kjød i en eller annen person?

Kjennemerket på ham, hvor som helst han åpenbares i kjød, først og fremst i sitt eget jordiske legeme, dernest i det kjød som blir tilkoblet ham, er dette:

Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom; han var som en som folk skjule sitt åsyn for. Es. 53, 3.

Dette er jordens lavere deler. Dit ned når ingen uten sann gudsfrykt.

Avgrunnen

En lasaron kan velte seg i syndens søle, så han stuper i avgrunnen, han vet ikke å komme opp igjen. Det samme dyp kan hver den stupe i som har et hjerte oppøvet i havesyke, så denne sykdom driver ham både til mord og ran, så han tilslutt gjør seg selv ufrelsbar. Samvittigheten dødes år etter år underveis til avgrunnen, og så har han tilslutt ingen samvittighet, men er nådd bunnen, avgrunnen.

Men det er ikke jordens lavere deler. Det er ugudelighetens laveste deler. Underverdens dødskammer og avfallskasse.

Det er mellom jordens lavere deler og avgrunnen at alt og alle beveger seg.

Laodikea

Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken. Åp. 3, 17.

Menighetens engel i denne by hadde søkt sitt eget. Han var som menneske diplomat til å dra jordiske fordeler ut av sin stilling som religiøs leder. Men nå står han like overfor Mesteren og får sin dom, at han er blind og naken. Han hadde alt fått sin lønn. Noe skritt ned til jordens lavere deler hadde han aldri tatt. For hans anseelse i menigheten vokste fra dag til dag. Gaver som gjør blind, gjorde ham aldeles blind, så han tilslutt ikke kunne se noe. Når han sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, da var all denne rikdom kjødelig rikdom og velvære. Menigheten i Laodikea var blitt til ved apostlenes arbeid; men denne mann høstet utbyttet.

Paulus sier om seg selv: For meg tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. 1. Kor. 4, 9.

Sammenlign nå ham med menighetens engel i Laodikea, med ham som hadde overflod og fattes intet, velnært, blind og ussel og ynkelig. Men på en måte var han ikke blind, ikke udugelig: Han var dyktig til å presse penger ut av menigheten. Og dessverre, han har mange etterfølgere av i dag: Tykke, velnærte, blinde og nakne, men som selv sier seg å være rike og mette og å ha i overflod.

Ved å følge i Mesterens fotspor mot jordens lavere deler blir vi mer og mer ensomme. Trenger mindre og mindre av denne verdens gods og ære. Vi blir mer enkle i ord og lære, levesett og manerer. Verdens sjarm som tilhører denne verdens gud, blir borte. Storaktigheten forsvinner og dermed også anseelsen. På denne måte fikk Jesus et utseende som ingen hadde lyst til. Es. 53, 2. Likedan gikk det apostlene. Paulus arbeidet med sine egne hender for ikke å ligge korintierne til byrde. Antar de andre apostler også fikk lide savn av alle slags på sine reiser. Men menighetens engel i Laodikea var rik og mett og hadde i overflod. Han var fastboende og kunne utnytte anledningene. Han tok seg sikkerlig i vare for å følge Jesus til jordens lavere deler. Dertil var han altfor meget opptatt med jordlivets velvære.

Overalt hvor en stor og vesentlig del av arbeidet består i pengetiggeri, kan du være forvisset om at det står en Laodikea engel (predikant) bakom. Han sier seg alltid å være rik og mett, men ak, hvor jammerlig, ussel, fattig, blind og naken han er.

La oss vokte oss i dager som er og kommer, at det ikke også blant oss skal fostres «Laodikea engler». Det var apostlene som stiftet menigheter under tidenes trengsler, det var dem som fikk lide. Det var banebryterne som fikk ta støyten. Andre kan gjerne fråtse «Laodikea» på deres bekostning.

Litt øyensalve vil avklare synet både hos englene (forstanderen) selv og de som pleier ham.

Se jeg står for døren og banker! Jesus sto utenfor Laodikeamenigheten. La oss se til å beholde ham innenfor. Jesus selv hadde ikke det hvortil han kunne helle sitt hode. Men hvordan har ikke paver, kardinaler og prelater av alle slags laget levebrød og fete embeter på hans bekostning. Likeså statskirker og småkirker samt frie forsamlinger og predikanter. «Laodikea» blomstrer alle vegne og dets engler er blitt mangfoldige. Derfor er gudfryktighetens skinn stort i våre dager, men hvor er kraften?

Jo, den finnes kun hos de Jesu Kristi etterfølgere som er underveis med ham mot jordens lavere deler.