260. Gudsfryktens skinn og fornektelse av Guds kraft

På dette skal I kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner Jesus Kristus å være kommet i kjød, er av Gud. 1. Joh. 4, 2.

Den Ånd som er av Gud, vil stride mot kjødet når den åpenbares i kjød. Når noen hater ordet om korset, da vet vi med bestemthet at ånden ikke er av Gud; for den ånd som verner om kjødet, forsvarer det og sparer det har sin lyst i det som hører verden til. Gå bort fra slike. Søk derimot de helliges samfunn i ånd og sannhet; for hos dem vil du finne Kristus åpenbart i kjød. Men da er også kjødet med alle dets lyster og begjær korsfestet. Det er da ikke så vanskelig å kjenne ånden og åndssamfunnet. Kristus korsfestet i mennesket er Guds kraft. Det er seierens kilde og Guds Ånds åpenbarelse.

Når det i våre dager forkynnes at Kristus har gjort alt, og vi skal intet gjøre, da høres dette vakkert ut; for vi inngår jo i hans verk. Men i sin rot er det falsk forkynnelse; for Jesu verk var fullbrakt ved Jesu død. Men den Helligånds verk i oss er aldeles ikke fullbrakt. Det mangler dessverre meget på det. Hvor mange kan vel med Paulus si: Så er da døden virksom i oss. 2. Kor. 4, 12. Vi som lever hengis stadig i døden for Jesu skyld, for at Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige legeme. Ja, hvem følger Jesus etter i hans lidelser? Kun i denne etterfølgelse ser vi lys i hans lys. Men når man roser seg av Kristi fullbrakte verk og står den Hellige Ånds gjerning imot, da er man fremdeles i mørke. Derfor, gå ut fra dem; for hva samfunn har lys med mørke? Hva enighet har Guds tempel med avguder? For vi er den levende Guds tempel. 2. Kor. 6, 14 og flg. Den som sier at vi ikke har synd, han bedrar seg selv. Hos ham kan ikke døden være virksom, ei heller har han blodets vitnesbyrd. For det er striden mot synden inntil blodet som skaper blodets vitnesbyrd i oss; for det er en kjensgjerning hos alle gudfryktige, at Jesus kom ikke bare med vannet, men med vannet og blodet. 1. Joh. 5. Der hvor Ånden, vannet og blodet vitner, der blir menneskevitnesbyrd overflødig; for det er Guds vitnesbyrd. Hvor som helst man treffer en broder med disse tre vitner i sitt dødelige legeme, der treffer man Guds vitnesbyrd og selvfølgelig også Guds Ånd. Ja ikke bare det; man treffer et menneske som har bevart troskap mot ånden.

Men i de siste dager skal det komme vanskelige tider; for menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, fremfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighetens skinn, men fornekter dens kraft. Disse skal du vende deg fra. 2. Tim. 3, 1—5.

Tenk deg mennesker med alle disse udyder kaller seg for kristne. Kan man undre seg over at de roper med høy røst: Predik Kristus, når en gudfryktig mann i Guds kraft berører disse hans vederstyggeligheter. Gudfryktighetens skinn er i orden; men kraften vil man ikke vite av. Ja, endog ansiktsuttrykket vitner imot dem. Slike frafalne finner man alle vegne, de er to ganger døde og opprykket med rot. Og allikevel vitner de om at Jesus har gjort alt, og de skal intet gjøre, for det ville bli trelldom. Og allikevel gjør de alle de ovenstående udyder. Ja ikke nok dermed, men mange av dem lurer seg inn i husene og fanger kvinnfolk med sitt skinn av gudsfrykt, og så ender det som oftest i åpenbart hor, det vi har hørt om så mang en gang.

Jo, jeg skal si, at synden i kjødet ikke er uttatt. Det florerer. Det trengs i sannhet til at Kristus blir prediket, så død og dom kan bli forkynt over alt kjød. For det er nå tiden da dommen skal begynne med Guds hus, hvor meget mer da over all ugudelighet med kristendommens skinn og maske over seg — uten kraft.