221. Et legeme laget du for meg

Kun ett legeme ble laget, og i dette legeme skulle frelsen skje. Dette legeme fremkom derved at den Hellige Ånd kom over Maria. Jesus ble et gudemenneske. Det hellige som fødes av deg skal kalles Guds Sønn. Men etter kjødet var han også Davids Sønn. Rom. 1. kap. Nå var det kvinnens sed, som skulle knuse Slangens hode. Jesus som menneske og som menneskesønn, måtte oppta kampen mot synden og Satans makt. Kraft til dette mottok han av sin Himmelske Far. Jesus kom for syndens skyld, — ikke for sin egen skyld. Et verk som var loven umulig, skjedde nå ved ham, idet Gud ved ham fordømte synden i kjødet. Jesus som menneske innvilget i å gjøre Guds vilje, og på denne måte ble kvinnens sed seierherre over Slangen.

Det er fremdeles kun ett legeme. Og vi som er døpt med den ene Jesu ånd, er døpt til ham for å være ett legeme med ham.

Hvorledes er nå vårt legeme, etter at vi er blitt gjort til ett legeme med Kristus? Kjenner vi noe til fristelser? Ser vi en annen lov i våre lemmer? Kjenner vi noe til syndelegemet i vår kropp? Hvis vi det gjør, da må vi gå ut fra, at Jesus kjente det samme, ettersom han er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd, d.v.s. misgjerning (originalspråket). I det legeme Gud laget ble altså synden fordømt. Eller tror noen at det var i noe annet legeme, eller noe annet kjød? Alt kjød var jo kraftesløst likeoverfor en hellig og rettferdig lov. Men Kristi kjød var ikke kraftesløst. Han beseiret synden i kjød. Det hadde aldri noe menneske tidligere kunnet gjøre, selv om de var aldri så gudfryktige. Men han, Mesteren, klarte det i kraft av en evig ånd. Han ga sitt kjød for verdens liv. Den ånd hvori han ofret seg selv, er derfor nå skjenket til verden. Den har fått offeret — (legemet), og hver som vil kan derfor motta den Hellige Ånd som gave.

Men den Ånd som avkrevde Jesu liv etter kjødet, vil også snarest begynne samme gjerning i oss, om vi er ham hørig. Hvis ikke vil Ånden forlate oss. Dette vil fortsette til dagenes ende, så lenge det er mennesker på jorden. Og så langt vi ofrer oss selv i kraft av denne evige Ånd, så meget vil vi bli herliggjort med ham. For Ånden er liv p.gr. av rettferdighet.

Når jødene ikke kunne stå seg for den ånd og den visdom, hvorav Stefanus talte, så var det fordi han hadde latt seg lede og drive av Ånden. Han ble på denne rettferdige måte også fullstendig seierherre over dem. Deres raseri i kjødet gjorde Stefanus’s seier enn mer åpenbar og vektig. De kunne stene ham, men hans Ånd og visdom kunne de ikke stå seg for. Det samme var tilfellet med Jesus av Nasaret, som hin tids religiøse ledere lot korsfeste av avind. De kunne ikke stå seg for den ånd og den visdom hvorav han talte.

Det samme gjentar seg ned igjennom tidene. Om noen lever og vandrer i den Hellige Ånd, så vil han først og fremst finne avind hos de religiøse ledere, som bærer på fariseernes tendenser til å ville korsfeste den person, som de hverken i åndsstyrke eller visdom er i stand til å beseire. Men, hvor jeg går hen vet I, og veien vet I, sier Jesus. Hvorfor da ikke med en gang begynne å leve i Ånden og vandre i Ånden? Både krefter og visdom, fåes jo gratis. Kanskje er det egeninteressen som er så vanskelig å gi slipp på. Men hvorfor da bære avind? Det er jo din egen feil. Her har vi intet å stride om, bare lyde og tro, så kommer Guds kraft og Guds visdom. Begge disse gaver kjennetegner Guds rike, og at Guds rike er kommet.