200. Troen

Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. Hebr. 11, 1.

Troen er den hånd som griper evige verdier, verdier likeså synlige for troens øye, som naturlige verdier er det for det naturlige. Troen seirer over verden og de ting som er i verden. Troen griper Guds forstand og setter ikke lit til menneskeforstanden. Troen bringer synlige ting frem fra det usynlige. Ved tro tåler man spott og hån fra mennesker, som dømmer som mennesker. Troen finner ikke hvile i det skapte, den hviler kun i ham som er troens begynner og fullender, Jesus Kristus. Troen bærer over død og grav, som skrevet står: I tro døde alle disse, uten at de hadde oppnådd løftene, men de så dem langt borte (bakom døden) og hilste dem og bekjente, at de var fremmede og utlendinger på jorden. Hebr. 11, 13. Ved tro dro Abraham ut til det sted han skulle få til arv, og han drog ut — uten å vite hvor hen han kom. Han fikk endog landet ved tro, så oppholdt han seg deri som fremmed og utlending. Den himmelske tro fører til et himmelsk fedreland, og hver den som har denne tro blir nødvendigvis fremmed på jorden. Troen løser fra alle jordiske bånd, men knytter desto inderligere de evige. Troen har intet kjært bak seg, som den må se tilbake til som Loths hustru. Troen tilfredsstilles kun av Skaperen selv. Dette er beviset for at vi er Guds barn. Troen forlater Egypten (verden) og Farao (Satan) uten å frykte hans vrede. Troen velger å lide ondt med Guds folk fremfor å eie syndens timelige nytelse. Troen akter Kristi vanære for den største rikdom. Troen seirer ikke alene over verden, den seirer over lystene i legemet og legemet selv, som blir som et offer for troens lydighet. Troen har feste i håpets anker, som er kastet innenfor forhenget — bakom kjødet, fornuften, det sanselige. Troen finner intet for seg i mennesket men i den Hellige Ånd. Troen hører hva Ånden sier til menigheten; troen har salvede øyne, den griper gull glødet i ild. Uten tro er det umulig å behage Gud; men ved tro ransaker vi i Ånden selv de dypere ting i Gud. For troen lukker Gud opp sitt eget hjerte, ja endog sine hemmeligheter. Guds ord må tros, hvert eneste ett av dem; for først da blir det levende og ter seg virksomt i oss. Det man ikke tror eller har forstand på, får man la ligge inntil vi ved tro kan gripe det; for vi går fra tro til tro.

Dette er det troens Ord vi forkynner.