159. Den som kommer ovenfra er over alle

Jesus kom ovenfra og er derfor over alle. Men også vi har meget å lære av dette. Når forviklinger og meningsforskjell oppstår, da føles det befriende og forfriskende, når en broder kommer med et budskap ovenfra.

Den som er av jorden er av jorden og taler av jorden.

Hvordan er nå vår tale? Er den av jorden eller er den ovenfra? Velsignet er hver den som kommer i Herrens navn! Kunne Gud få frelst oss fra all denne tale av jorden, og grundig få opplært oss i den tale som kommer ovenfra, hvor meget ondt skulle vi da ikke slippe å høre.

Når man går fra møte med en kritisk ånd og prater løst og fast om sine medbrødre, mon slik tale kommer ovenfra? Nei, den er jordisk, sanselig og djevelsk. Kjærligheten tåler alt, den kritiserer ikke alt, dog kan ingen få sagt sannheten så ømt og medlidende som kjærligheten. Den som tjener sine medbrødre i kjærlighet, han kommer ovenfra derfor blir han over alle, han blir den største fordi han makter å tjene alle. Å betjene alle er ikke det samme som å herske over alle — uten så er, at denne herskerstav blir ført i sannhet, rettferdighet og kjærlighet. Et slik yndig velde kan man gjerne underkaste seg, og enda føle seg fri som fuglen; for dette åk er Kristi åk, og det er liflig å bære.

Kommer noen med sitt budskap fra jorden, da føles det så trykkende tungt og klamt, selv om det er sjelisk religiøsitet. De ord jeg taler er ånd og liv, sa Jesus. Det er slike ord en død verden og en død kristendom trenger.

Hvor må vi ikke be Herren sende oss vitner med budskap ovenfra, vitner der kan tale ord som den Hellige Ånd lærer, så vi kan fries fra alle de ord som verdslig visdom lærer. De kristne i våre dager trenger først og fremst slike vitner. De trenger vitner, som er befridd fra seg selv, vitner som kommer ovenfra med ånd og liv; for det er en kjensgjerning, at vår tids kristne er meget jordbundne. De allierer seg med verdslige avholdsfolk, med sosialister og kommunister. Her under siver kraften av Gud ut av deres liv, så de tenker som verden og taler som verden. Når da noen taler ovenfra, virker det anstøt; for man har vennet seg til jorden og den tale som er av jorden.

Derfor, fly all forbindelse med verden. Vær som en øy i havet; lev som den som er omskåret i hjertet; kapp alle broforbindelser og rettrettganger. Glem det som er bak, endog din faders hus, og jag etter det som ligger foran. Søk de ting som er oventil; for de er evige og vektige.

Jesus vitnet det han hadde sett og hørt hos sin Fader, og ingen mottok hans vitnesbyrd. Joh. 3, 32.

Ja, det var den gang, da var folk så lite opplyste, da ville de ikke motta hans vitnesbyrd, vil noen si. Men nu, nå mottar vi alle med glede hans vitnesbyrd, fordi det kommer ovenfra. Nei, hans vitnesbyrd blir ikke mottatt med glede, ei heller de han sender; men de blir mottatt nå som den gang. Det som er av jorden blir dømt av det vitnesbyrd her oven fra, derfor hater man det, fordi man elsker verden og de ting som er i verden — ved siden av litt religiøsitet.

Derfor, den som vandrer i Guds lys, han ser denne verdens lys og tar seg i vare. Herav lærer vi, at det skal en vandring til — i lys. Det hjelper ikke å bli frelst og så siden vandre i mørke.

Den som Gud har utsendt, han taler Guds ord; men de som løper avsted med et budskap for levebrødets skyld, de har ennå aldri forstått hva det vil si å være utsendt av Gud, og hva det vil si å tale Guds Ord — tross all religiøs pen tale om Gud.