155. Vi har sett hans stjerne i østen

Og han førte meg hen til porten, den port, som vendte mot øst. Og se, Israels Guds herlighet kom fra østen, og lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet. Ez. 43.

Guds herlighet kommer alltid fra øst, som solen kommer fra øst med liv og varme, således kommer også åndenes fader frem med sin kjærlighet, sitt liv og lys fra øst. Frihetens fullkomne lov kommer opp i øst. Salig hver den som skuer inn i den. Hvorfor er øst den retning som gir håp? Jo, fordi nattens mulm og mørke må vike for den oppadgående sol i øst. Vekteren bier på morgenen; han bier på lys fra øst. Mens han bier håper han at det skal komme, det lys og det liv som skal skaffe ham avløsning.

Vårt mørke oppklares av lys fra østen. Da Jesus ble født kom noen vise fra Østerland og sa: Hvor er den Jødenes konge, som nå er født; for vi har sett hans stjerne i østen og er kommet for å tilbe ham. Matt. 2, 2. Lykkelig hver sjel som får øye på denne stjerne i øst; om de forstår og tror, skal det bli dem til visdom, som det ble de vise fra østen til visdom.

Og Herrens herlighet drog inn i huset via veien gjennom den port, som vendte mot øst. V. 4.

Dersom vårt sinn er opptatt av forventning på morgenen, likesom vekteren, da skal Herrens herlighet dra inn i vårt hjerte gjennom denne håpets port. Hvor godt under alle vanskeligheter å ha sitt åsyn rettet mot ham, hvorfra hjelpen kommer. Å forlate seg på mennesker er som å vende sin forventning mot vest; for så sier Herren:

Forbannet er den mann, som forlater seg på mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren.

Han skal bli som en hjelpeløs mann på den øde mark og ikke se at det kommer noe godt; men han skal bo på forbrente steder i ørkenen, i et saltland som ikke er bebodd.

Velsignet er den mann, som forlater seg på Herren, og hvis tillit Herren er.

Han skal bli som et tre, som er plantet ved vann og skyter ut sine røtter ved en strøm, og som ikke frykter når det kommer hete, men hvis blad er grønt, og som ikke sørger i tørkens år og ikke holder opp å bære frukt. Jer. 17, 5 og flg.

Det er ikke det samme, hvor man vender seg på nødens dag. Vender man seg til mennesker, da skal sjelen bli tørr og vansmekte. Man skal felle tårer og ingen gir akt. Den oppgående sol kan kun vende oss ryggen, likesom vi vender den ryggen ved å gjøre forhåpninger mot vest. Men vender vi oss til Herren, mot øst, da drar hans herlighet inn gjennom våre porter, og hans fotspor drypper av fedme. Da er våre røtter plantet ved den livgivende kilde, og våre blader bader seg i solens lys! vi bærer frukt i sin tid — velsignede og nærende frukter.

Derfor kjære sjel, innta en riktig stilling til din store Frelser og hjelper. Uten ham kan vi slett intet gjøre.

Og Ånden løftet meg opp og førte meg inn i den indre forgård, og se, Herrens herlighet fylte huset. V. 5.

Er det ikke så at når vi vender oss innover, når vi trenger med makt inn i Guds rike, da fyller Herrens herlighet huset. Vi trenger denne Guds Ånds fylde i vårt indre vesen for å kunne glede oss i hans sannhet, hans dommer og hans lidelser og død. Herlige oppstandelseskraft. Salig hver sjel som i denne lar seg lede og drive til all sannhet. Han skal bli en fremmed for sin mors barn, han skal bli miskjent og misforstått av sine medbrødre; men han skal være kjent av Faderen og Sønnen, som vil komme til ham og åpenbare seg for ham. Han skal av Ånden bli løftet opp og ført inn, nettopp fordi han setter alt inn på å ville frem i Guds rike.

Her tenker du å sole deg, her tenker du å bade deg i Guds lys du Kristi korsets fiende, men jeg skal si deg at disse herligheter kun gjelder for dem som elsker Herrens dommer, for dem som daglig tar opp sitt kors. Disse kan vitne om herlighetene med fynd og klem på en saltet og smakfull måte. Den som bare søker Guds herligheter og som flittig unndrar seg dom og sannhet, han ligner en mann som bare vil nyte og aldri arbeide. Han blir til slutt fattig og ender i fordervelse.

Har på min vei gjennom livet truffet mange som har samlet om seg selv en skare sjeler og som har næret dem med forjettelser uten betingelser og uten kors; men det er gått dem alle som Jeremias nevner i 17. kapittel:

«Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer, og det for å gi enhver etter hans vei, etter hans gjerningers frukt.

Lik en åkerhøne som samler unger, som den ikke har utklekket, er den som erhverver rikdom men ikke med rett; midt i sine dager skal han forlate den, og på sitt siste skal han være en dåre.»

Har vi ikke gang på gang sett, at hyrdene har ervervet seg rikdom, dog ikke med rett. De har grepet herlighetene uten å betale prisen, de har latt sine kyllinger få del i de samme lettkjøpte skatter. Men er det ikke sant, har vi ikke sett det gang på gang, at de midt i sine dager har måttet forlate rikdommen, og er de ikke på det siste blitt dårer??? Jo, Guds Ord står fast.

Kjære sjel, betal prisen. Kjøp (betal det) gull glødet i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan kle deg i dem. Åp. 3, 18. Si ikke at du er rik og har overflod og fattes intet, når du ikke har betalt omkostningene; for du er uten å vite det da ussel, ynkelig, fattig, blind og naken. Åp. 3, 17.

Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livsens tre og gjennom porten komme inn i staden. Åp. 22, 14.