132. Er Kristus delt?

Det gjorde meg inderlig godt å lese broder E. Aslaksens stykke «To slags partier» i nærværende blad. Les det om igjen og du skal ha gagn derav. Vi trenger i disse partisinnede dager nå og da et kraftig sverd over snakkerne, et sverd, hvis hugg makter å trøste de sørgende i Sion. Hvorledes skal alle disse partier møtes i det ene legeme, Kristus? Et parti møtes med sin vanndåp, et annet med sin åndsdåp og tungetale, et tredje med sin usedvanlige riktige måte å samles på, et fjerde med tørklebedekkede kvinner, et femte med sine store kirker og store pastorer, et sjette med sin lære om tusenårsriket o.s.v. o.s.v. Alle disse har et lem for stort, og ingen av dem skal komme frem til Herrens bord for å frembære sin Guds mat. 3. Mos. 21, 18. Det er intet lem for stort på Kristi legeme; men så har det også fått sin skjønne skikkelse ved korset.

På korset drepes fiendskapet

På korset tilintetgjøres partier. Ikke bare på korset for 1900 år siden, men på korset i dag, nå i 1920. Ethvert religiøst blad og enhver religiøs sekt har sin egen helt og sin egen martyr. La denne helt og martyr lide ut med Kristus på korset, så finner vi ham igjen som en ny skapning, der hverken er helt eller martyr. Det gamle menneske har svære bedrifter å rose seg av, ikke minst, når det blir religiøst. Det vet å fortelle om alle sine gode gjerninger, på hvilke der ikke er tall; om all vekkelse, hvori det har vært sjelen, den første og den siste; om alle den har ført ned i dåpens vann. m. m. m.

La korset drepe alt dette.

Skildringer om religiøs hygge og vellevnet spekker de religiøse blader, de strutter av reisebeskrivelser, hvor helten soler seg i sin egen belysning. Om Guds lys skulle kastes inn i alt dette mørke så er jeg redd for, at helten kom i skyggen. Men alle disse sier seg å være i Kristus.

Er jeg nå blitt eders fiende ved å si eder sannheten? Om den ble tatt til følge, skulle den nå som i gamle dager, frigjøre. Dog, det er intet nytt under solen; de gamle kalkstrykere legger seg som får ned i dødsriket og deres barn og barnebarn gjør trolig sin tjeneste over sine fedres graver. Alltid står de rede til å korsfeste en Messias og rope utløsning for en Barrabas.

La korset drepe disse kalkstrykere; la plaskregn spyle av veggen, så vi får se den i all sin heslighet; la dom og fortærelsesånd belyse den, så vil dommen vende om til rettferdighet. Vi trenger saltet mat i disse endens dager; vi trenger sannhet og ikke løgn. Er det vanskelig å forstå dette, at alle disse mot hverandre stående religiøse partier intet har å bestille med Kristi legeme, hvor alt virker i harmonisk enhet? Småbarn i 10 à 12 års alderen bør kunne forstå det. Dersom mine armer erklærte benene krig, og dersom øynene intet ville vite av hørselen, og dersom kroppen ikke ville adlyde hode, hvordan ville et slikt legeme kunne bestå? Akkurat sådan er det fatt med alle disse partier, der alle sier seg å være lemmer på Kristi legeme.

Når derimot hvert enkelt individ renser seg i sannhetens lydighet, når enhver tar opp sitt kors, når alle fornekter seg selv og lever Kristus, da fremvokser enhet, broderkjærlighet, tålmodighet, langmodighet, gavmildhet osv.; partier opphører. Dette er Kristi legeme, og hver person er et lem på dette legeme. Er det vanskelig å fatte dette? Det burde være kristedommens barnelærdom; men det er blitt til mystikk. Hva er grunnen? Mangel på gudsfrykt! Kom aldri og fortell, at det er noe annet. Ånden vitner granngivelig derom, og vi skal vitne derom. Slapp, dorsk, urettferdig religiøsitet forpester hele verden. Gid du var kald eller varm; men fordi du er lunken, vil jeg utspy deg av min munn.

Åp. 3, 15 og 16.