128. Visdoms og åpenbarelses Ånd

Den som bevarer innsikt skal finne godt. Ord. 19, 8. Tenk, bevare innsikt. Det er å vandre i lyset den stund vi har lyset, for at vi kan bli lysets barn. Josefs føtter ble plaget med lenker, hans sjel kom i jern, inntil den tid da Herrens ord beviste hans uskyld. Salme 105, 19. Ingen får visdom uten først å være prøvd og uten å ha bevisst troskap i prøven. Visdommens Ånd skal føre deg både i ild og vann, inntil den kan betro seg til deg og åpenbare deg sine hemmeligheter. Siden skal den gå med deg på de like veier. Visdommens Ånd nærmer seg alltid mennesket med tukt. Dette er årsaken til at den ikke blir mottatt. Den kan ikke smigre. Den vil selv være herre og leder, hvilket den også med rette har krav på å være. Vil vi da komme i besittelse av visdommens Ånd, så la oss bøye vår nakke under dens halsjern. La den føre vår sjel i jern, inntil Herrens ord inntreffer og setter oss fri. Den har sin lyst til menneskenes barn, og ved den kan vi opplæres til regenter — uten betaling. Visdom og tukt foraktes av dårer, derfor forblir de også i sin dårskap. Det går an å vende øret til visdommen og bøye hjertet til forstanden. Ord. 2, 2. Det kommer an på oss selv.

Jeg er forvisset om, at det er med de fleste av vennene som omtalt i Ef. 1. kapittel. De har hørt og har mottatt sannhets ord; de har tro; de er beseglet med den Hellige Ånd; de har kjærlighet til alle de hellige. Dog, ett fattes: Visdoms og åpenbarelses Ånd. Hva er så å gjøre? Jo, be Gud om det. Bøy hjertet etter forstanden, bevar innsikten, hold på lyset og vandre i det. Bevar tukten, slipp den ikke; for det er visdom i den. Skallet er hardt; men kjernen er søt. Se og hør, forkast og velg. Fatt kjærlighet til visdommen; for det blir så allikevel kun gjenkjærlighet. Den elsker mens den tukter, viss ikke så var ville den ikke tukte; men den tukter med håp. Visdoms Ånd finnes ved dørterskelen til ditt hus, men den sees ikke av høye øyne, som snubler i den. Den er i kjelleren og på loftet, på gatene. Den taler i menneskets indre til overbevisning om alt hva rett er. Enda den ugudelige har ingen unnskyldning; for det viser seg at han vet hva rett er, når han har fordel av retten. Hvor meget mer skulle da ikke de troende høre og forstå. Men vantro hindrer, og hva er vantro annet enn tilsidesettelse av tukten for å slippe billigere fra det etter kjødet. La oss nå da alle som en søke å finne denne visdoms og åpenbarelses Ånd, en lærer til rettferdighet. Den gjør levende, likesom den selv er levende.