120. Hva man ikke bør gjøre og være

Du bør ikke være prekesyk; for det er en sykdom som plager andre mer enn deg selv. Sykdommen ytrer seg gjerne derved, at det kribler i kroppen, når det er utsikt til å få tale. Den syke selv begir seg da som oftest hen til plattformen, endog før siste vers i sangen er til ende. Når han taler, er han mer salig ved å høre sin egen stemme, enn han noensinne er i sin taushet. Forlenges talen blir smerten i forsamlingen nesten uutholdelig, og dog er den talende selv så lykkelig i sitt eget snakk, at han ikke øyner forsamlingens fortvilede stilling. Er du prekesyk, da be Gud frelse deg fra denne elendighet.

Har du fått noen kunnskap, da te deg ikke som: Vi alene vite; for også det er oppblåsthet, som omsider blottes som dårskap. Den som tykkes seg å vite noe har ennå aldri visst noe, således som man bør vite det.

Du bør ikke se deg engstelig om etter ære; for ikke den som ærer seg selv holder prøve; men den hvem Gud ærer.

Når du roser en broder, da ransak deg selv, at du ikke gjør det for så meget grundigere å kunne dadle en annen.

Vær nøyaktig med inntekt og utgift, så ikke den siste overstiger den første, og du derved vanærer Guds navn og hans menighet.

Trakt ikke i det åpenbare etter å bli ansett i menigheten; men i det skjulte er det din rett og plikt å gjøre det.

Kommer du inn i en fremmed forsamling, da sett deg nederst; for er du førstemann av dem, da er du hva du er, og kan godt tåle å sitte nederst. Det er bedre å bli flyttet opp enn ned — om ikke så meget for deg selv, så dog for andres skyld.

Den som i ett og alt bare tar hensyn til seg selv og sin egen behagelighet forminsker sin venneflokk; men den som tjener andre og bærer andres byrder øker antallet av sine venner.

Tal ikke bare fra plattform og prekestol; øv deg i å vinne en for en.

Store menn er blitt store ved å være nøye i det små. Tenk derfor ikke på å bli stor bare ved det store, når du er unøyaktig i det minste. De små rever ødelegger vingården. Mange, som ville gjøre heltegjerninger, falt som dårer.

Søk ikke fred med den, som ikke selv har fred! men har du fred, da trakt etter å overbringe ham denne. For som oftest er kamp en langt større fred enn den fred, man blott kaller fred. Også dette er å stride troens gode strid.

Predikanter, som setter mer pris på kvantiteten enn på kvaliteten hos de han prediker for, har mer omsorg for sitt eget levebrød enn for Guds rikes fremme. I dette bør det være forskjell på deg og dem.

Bruk mer omsorg til å dekke deg, enn til å ville være fremme: for det sjeldne er mer ettertraktet og verdifullt enn det som finnes alle vegne. En prest for Gud søker Guds ære: men en prest for folket søker folkets ære.