98. Seier innen tildelt område

Vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men etter målet av det område Gud har tildelt oss som mål, nemlig det å nå frem like til eder, 2. Kor. 10, 13.

Når man bryter seg frem ut over det område som er tildelt som mål, da er hemmelig selvtillit og skjult egenkjærlighet som oftest årsaken. Man nærer hemmelige tanker om at man er utvalgt til noe ekstraordinært, så det mål og det område man er tildelt synes for snevert. De personer som synes å stå hindrende i veien for, at de selviske tanker realiseres, må ryddes avveien og brytes ned. Man må ut — langt ut, hen til det land kjødet anviser. Man tar derfor mot til seg og i tillit til den kraft man finner hos seg selv, går man løs. Men så snart man kommer utenfor sitt mål, er Guds lys og kraft borte.

Paulus sier: For vi strekker oss ikke utover vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder — vi er jo komne like til eder med Kristi evangelium, v. 14.

Innen vårt mål har vi rett til å komme svært langt; men vi har ikke rett til å strekke oss ut over vårt mål. All sådan overskridelse har sin rot i kjødet og virker utad som oppblåsthet.

Den slags kraftanstrengelse fører aldri til seier, men beviser kun, at man gir etter for kjødelig trang til å legge alen på alen til sin vekst for i en fart, og nå frem til og forbi mennesker, som ved sin møysommelige sneglegang innen sitt eget område, dog av Gud har makt til å sette en stopper for den slags hopp ut i det blå. Gud tillater ikke den slags seier i sin menighet, og det vil alltid være spilt møye å forsøke seg ad den vei, selv om kreftene og selvtilliten synes lovende.

Vi får holde oss hver på den plass Gud har anvist oss i legemet, og så får vi der i tålmod vokse legemets vekst.

Utbrudd fra tildelt mål og område vil resultere i nederlag. Men Gud har ikke bestemt oss til nederlag, men til seier. Derfor, Gud være takk, som alltid gir oss seier ved Jesus Kristus.