Forord

Det er vanskelig for oss alle å verdsette en slik Guds mann som Johan Oscar Smith høyt nok. Betydningen av hans troskap mot Gud, og de åpenbaringer han fikk nettopp på grunn av denne sin store troskap, lar seg vanskelig beskrive. Det er heller ikke min oppgave å utmåle et slikt liv.

Når vi leser hans stykker til Skjulte Skatter, er det tydelig at Jesu ord i Joh. 14, 21-23 gikk i oppfyllelse i hans liv: «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg; men den som elsker meg, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. Judas — ikke Iskariot — sier til ham: Herre! Hva kommer det av at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden? Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.»

Den fylde av åpenbarings Ånd og Guds visdom som blant annet fremkommer i disse stykker, vil være en uvurderlig hjelp til åndelig vekst og utvikling. Ikke minst vil stykkene som så klart ut fra Skriftene åpenbarer Kristus, han som ble åpenbart i kjød, være en sann trøst for oss som i dag kan trede fram for nådens trone for å få nåde til hjelp i rette tid. Ved troskap mot sin Herre og Mester fikk han fram både høyden, bredden, lengden og dybden i det Kristi liv hver enkelt kan få del i, et seirende liv i helliggjørelse og gudsfrykt.

Johan O. Smiths forfatterskap er også en veldig hjelp til å få forståelse av Kristi legeme. Dette er også en gudsfryktens hemmelighet som må åpenbares hver enkelt for å få nåde til å være med å bygge menigheten slik at den kan få det innhold og den fylde som Gud har satt som mål for sin menighet. Denne hjelp vil være av avgjørende betydning for å bygge broderskap og et inderlig samfunn og menighetsliv i de ulike lokalmenigheter.

Det stadig tiltagende lys han fikk fra Gud meddelte han flittig både skriftlig og muntlig. Ordet om troens lydighet (Rom. 1, 5), at vi skulle fornekte oss selv, hver dag ta vårt kors opp, gjøre Guds vilje og følge ham på den nye og levende vei, ble møtt med stor motstand fra ulike religiøse ledere. Til tross for all denne motsigelse holdt han trolig fast ved det lys Gud hadde gitt ham. Hans urokkelige tro på Skriftens løfter om å leve et oppreist og seirende liv ble til sann hjelp og utfrielse for mange mennesker. Han er blant de få som ved sitt liv og sin forkynnelse har ført mange mennesker til rettferdighet, og derfor vil han også etter Skriftens ord skinne som en stjerne, evinnelig og alltid hjemme hos Gud. Dan. 12, 3.

På sin 70 års dag sa Smith at det viktigste ved hans tjeneste hadde vært å samle de forskjellige lemmene til hodet, Kristus. Intet av det han skriver bærer det minste preg av at han ville tekkes mennesker eller ville ha ære av dem. Jesu ord i Joh. 12, 26 var nok for ham: «Om noen er min tjener, han følge meg, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om noen er min tjener, ham skal Faderen ære.» Denne ære var ham evig nok. Han var et hvetekorn som falt i jorden for å gi næring og liv til de mange.

Lovet være Gud i all evighet for slike trofaste fedre i Kristus. Ved troskap inntil enden skal vi snart samles sammen med ham og alle de hellige på Guds Sion!