Skjule seg, dekke seg

Kors, død og grav for alle de ting som fra kjødet nå vil komme frem. Joh. 7, 1-4. Guds folk vil også gjerne bli alminnelig kjent. Har man fått en nådegave, vil man bli alminnelig kjent. Man attrår å bli kjent. Ute i verden er det en strid uten ende for det. Jesus Kristus dekket seg, så godt han kunne. Han søkte ikke å bli kjent. Han skjulte seg selv, også alle dem som hadde sin misjon med ham. Det er i det skjulte kraften ligger. Kun så lenge du kan være skjult, har du kraft. Dekk deg til, så godt du kan, men der Gud driver deg frem, der må det bli åpenbart. Men du, bare se til å skjule deg, dekk deg til. Jo, mer man dekker til kruttet, dess mer braker det, det er skjulte krefter.

Hebr. 11, 8. Hver eneste gjerning du gjør, gjør alt, uten å vite, hvor det går hen. Det har Guds folk måttet lære. «La det gå, som det må». Det sier de som vandrer i tro. La det gå som det må med egen ære og alt. Gud skal nok sørge for å gi deg ære, dersom du er det verdt. Gud skal gjøre det slik, at de skal lete etter deg, om du skjuler deg, om de dog kunne finne deg. Og når de finner deg, jubler de. Jesus gikk ikke og snakket om hvem han var. Det skjulte, er det største av alt. Gud har sørget for, at over alt herlig har han lagt et vanærens dekke. Ved tro, ga Moses avkall, – valgte heller å lide ondt, sammen med Guds folk, enn å ha en kortvarig nytelse i kjødet. Han ville heller lide ondt sammen med de foraktede personene. Har du mot til å trosse Egyptens herligheter, å gå ut, uten å vite hvor hen? Har du krefter til det, å stå imot hele verden? La det gå, som det må, dra til det land, han vil vise deg.

Ta den satsen: «Ta det alt sammen!», som Abraham. La oss gå ut, hvor som helst det bærer, akkurat likegyldig. Det er noe som heter; «hellig likegyldighet». Det er det samme som å la det gå, som det må. Det kommer en dag, da alt skal bli åpenbart.

Hvem blir da størst? Den som har skjult seg mest. Slik er det med det skjulte livet, det blottes på kampens dag. Da er det godt, ikke ha søkt sin egen ære. Er du vel ansett her nede, – liten der oppe. Liten her nede, – stor der oppe. Forstår du det?

I kjødet finnes ikke én forstandig tanke engang. Trakt etter det som er der oppe, ikke etter det som er på jorden. Der oppe er vi vel kjent, for der er hele vår interesse, og hele vårt liv.