Rettferdigheten ved tro

Fil. 3, 1-21. Det var meget å vinne for Paulus. Det som var ham en vinning aktet han for Kristi skyld for tap. Han måtte gi tap på alt mulig for å få frem den nye skapning, men da kom også det nye liv til makt. Verdslig visdom og Guds kunnskap forenes ikke. Rettferdigheten ved tro, der er noe eget ved tro, det er ikke noe man kan se, men det man har håp om. Troen er den indre åndelige dragelse. Troen gir oss en guddommelig fornemmelse om det som er rett og galt. Ved tro er vi satt i det himmelske, i samfunn med Faderen, med hverandre.

Vår forstand er jordisk, troen griper Guds forstand. Vår tro er den seier som overvinner verden. Ved Jesu Kristi, Guds Sønns tro, overvinner vi oss selv og verden. For denne tro var det Paulus satte alt til side, og fikk så meget av Guds visdom. Vi kan granske det og kommer ikke til bunns. Alt kommer an på en vandring. Kjenner vi Ånden, lærer vi å kjenne kraften av hans oppstandelse, og vandrer vi her kjenner vi hans lidelsessamfunn, vi blir dannet til å ligne ham i hans død.

Ingen blir herliggjort uten vi lider med ham, med død følger lidelse. Om jeg dog kunne bli dannet til å ligne Kristus i hans død. Å følge Kristus er et jag. Hvorledes kunne Paulus jage etter det som var foran? Jo, han grep Guds vilje, satte sin egen tilside. Det er å vandre, etterfølge, løpe på rennebanen. Gjør vi det vi skal, vil det bli resultater av vårt liv. Alt kommer an på å gjøre deretter. Hele Jesu liv var en eneste vandring med Faderen. Paulus visste det. Skulle han jage mot målet og glemme alt som var bak, kom det til å ta på kroppen.

Vårt borgersamfunn er i himmelen, vårt jordiske legeme skal bli forvandlet til et herlighetslegeme. Dersom vi vandrer i tro, seirer vi. Lyder vi ikke, ligger vi under med en eneste gang. Vårt kjød må være korsfestet dersom vi vil seire med ham, i Jesu tro må det være korsfestet. Abraham anså seg som død for sitt kjød. Han ofret Isak tross han hadde ham kjær. Tro har ikke noe med naturlig kjærlighet og forstand å gjøre.

Jesus er amen, trofast og sanndru vitne. Han ser inn i menigheten, forteller sant, kjenner oss ut og inn. Han er vitne for hver menighet, også denne, hvert lem, hver eneste en, han kjenner oss. Når alt kommer til alt er det gjerningene det kommer an på. Gjerningene viser om du er lunken, kald eller varm. Det ligger ikke Guds offer i gjerningene, bare likegyldig gjort, så vidt man stiller sin samvittighet tilfreds, det er verken halvt eller helt, intet offer i gjerningen. Det er ingen gjerning gjort i Gud, uten det er et offer. Guds gjerning går alltid innpå og tar en bit av kjødet. Der er varme, der må kjærlighet til. Når man sier man er rik, fattes intet, rik på kunnskap, nådegaver osv. Her kan man bedra seg grundig.

1. Kor. 13, 1-7. Guds kjærlighet er ved den Hellige Ånd utøst i våre hjerter. Det er en ypperlig vei. Der kan bli store offer når den kjærligheten fyller vårt hjerte. Kjøp gull, lutret i ild. Ingen legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, men på den skal vi bygge videre med gull, sølv og kostelige stener. Våre gjerninger må være av den beskaffenhet, bygge med gull. Kjøp gull, kjøp gull lutret i ild.