Tukt

Hebr. 12, 1-20. Synden vil henge fast ved oss, den er ikke så grei å bli kvitt, men vi kan seire over den ved tro. Er vi ekte barn, er vi delaktig i tukten. Man ville ikke tåle lidelser var det ikke for tuktens skyld, for ellers blir tukten meget større enn lidelsen. Tukt er en velsignet ting. De som er blitt mest tuktet, kommer lengst frem.

Den som ikke har fått tukt, har man ingen som helst respekt for. Tas tukten, den Hellige Ånd, bort fra en menighet, da er det forbi med hele menigheten.

Menneskene er slik at de vil være fri. Det varer ikke lenge før de danser om gullkalven dersom ikke tukten kommer. Moses hadde ikke tid å tenke på seg, og sitt eget, han måtte bare høre på alle andres vanskeligheter fra morgen til kveld, og han fikk veldig tukt, tenk 40 lange år i ørkenen.

Akt ikke Guds tukt ringe. Der gis ikke trøst for tukt fra Herren. Jeg har blitt tuktet, men har måttet tidd stille. Det har vært som det har svartnet for øynene mine, jeg har sett etter trøst, men ikke funnet. Det må være daglig kost. Det er vårt kjød som kjenner tukt, synden henger så fast ved oss. Gud må ta i oss og klemme, dyppe oss ned i vann og ned igjen, i det uendelige til han får renset oss. Akt ikke tukten ringe, anse det som en ære. Alle sammen er vi delaktig i tukten, Herrens tukt, da vi har alle syndet. Esau begjærte utløsning, bare for å tilfredsstille sitt kjød. Førstefødselsretten mister man hver gang man unndrar seg Guds tukt. Én sjel kan binde en hel forsamling ved tuktens Hellig-Ånd, for han har latt seg tukte der hvor ikke forsamlingen har gjort det.

Tuktens ånd hadde trengt seg inn, var blitt Davids liv. Han tok imot tukt på natteleie, står det. Hvorfor skulle Gud slippe motsigelser innpå Jesus? Han led tålmodig, det er forskjellen på Jesus og oss. Ingen sak å være tålmodig når man disker opp etter kjødet, men når man lider.

Den ugudelige er også blid når alt går med, men være tålmodig i motsigelse av syndere, det er da det gjelder. Har vi ikke del i tukt, er vi uekte.

Der er meget falsk trøst, men der må aldri gis trøst når Herren tukter. Bare si «hold ut», la det stå til ende, aldri frigjøre sjelen fra tukt. Vi er ikke kommet til ting så håndpåtagelige, men til himlenes rike som er usynlig. Det er til det vi opptuktes.

Rett de hengende hender, gjør sikre skritt. Ennå har I ikke stått imot synden inntil blodet, der er den sanne trøst og velsignelse. Det blodet er en evig pakts blod. Sett tukt svært høyt, for den bringer visdom. Ta bort tukten, da skal du se hva som kommer frem. Derfor må vi takke og prise Gud for tukten.