Samlede Skrifter Bind 6 • 1937 - 1982

Johan O. Smith

Brev til N. N., 1942.10.13

Samlede Skrifter Bind 6 • 1937 - 1982

(Ikke identifisert)

Horten, 13. oktober 1942
Kjære bror N. N. og venner i Stavanger!
Guds gode fred ønskes eder alle!

Hjertelig takk for telegram og gave til min fødselsdag.

Jeg var idag på passkontoret for å få reisetillatelse til Stavangerstevnet; men det blev straks avslått. Så får vi da gjøre som Brorson synger i en sang: La det gå som det må, Ordet evig skal bestå. Allerede lenge har jeg merket eders kjærlighet i Ånden, og det skulde ha vært mig en glede å få besøke eder; men for tiden vil Gud det annerledes, og så får vi alle hvile i det.

Menigheten i Stavanger er jo forholdsvis ny; men likevel har den fått et godt ord på sig for sin nidkjærhet og gudsfrykt. Likesom Kristus ikke kunde klare sig uten veiledning fra Faderen, således kan heller ikke menigheten (Kristi legeme) klare sig og bestå uten Åndens veiledning. Uten Guds Ånds åpenbarelser blir det splid, trette og sønderskjærelse. Det opstår sekter og partier, og Åndens samfund blir borte. Forstanden hos mennesket tar ledelsen, og så kommer personsanseelser og det å søke sitt eget av sig selv. Menigheten synker, og restene av den blir dødningeforsamlinger.

Det må ikke bli så med eder i Stavanger. I er døpt med én Ånd til å være ett legeme, og dette ene legeme er Kristi legeme. Dette ene legeme står til Åndens disposisjon, og kjødet med dets lyster og begjæringer er korsfestet. Guds Ånd skal råde, og kjødet har intet å si. Her har de eldste i menigheten en alvorlig opgave å våke over både for sig selv og den hele menighet, så ingen kjødelige elementer står op og tar ledelsen. Husk menighetens engler i Lilleasien, hvor de som oftest var svake og eftergivende for sterke ånder med særmeninger, som avvek fra Kristi Ånd og lære. Min bønn og mitt hjertes ønske til eder i Stavanger er derfor at det alltid hos eder må finnes menn som har øre å høre med, så han kan våke over hvad Ånden har å si til menigheten. Dette vil befordre og bevare Åndens enhet, og menighetens trivsel og vekst vil bli åpenbar både for Gud og mennesker.

Menighetens grunnvoll er lagt utenfor leiren; sørg alltid for at den blir liggende der; for der ferdes han som er menighetens hode, tilsynsmann og saliggjører. Der utenfor får vi føle vanæren fra alt kjød, dog trives vi såre vel der, idet vi forlater oss på at den som tror, hører æren til, og denne tro kommer fra Gud og hans elskelige Sønn Jesus Kristus. Hvad gjør det da om alt kjød gjør sig møie med å tildekke dette herlige og kostbare Kristi legeme med sitt vanærens dekke. Mon ikke Kristi vanære for oss er en stor rikdom, likesom det var for Moses. Vi får anledning til å være ensom der utenfor leiren hos ham som i sitt kjøds dager vandret der utenfor, og som ennu idag har sitt legeme der utenfor.

Jeg vil derfor, som apostelen Paulus sier til menigheten i Efesus, bede for eder at I måtte få visdoms og åpenbarelses Ånd til kunnskap om ham. Dette fåes ved tro, hørsomhet og lydighet. Dette kan være ting å øve sig på.

Så vil jeg tilslutt ønske eder alle en rik fremgang i vår Herre Jesus Kristus, samt et velsignet bededagsstevne.

Kjærlig hilsen til eder alle fra eders i ære og vanære vel fornøide bror og medarbeider

J. O. Smith