Hjertelig takk for ditt gode brev og for den iver du legger for dagen. Det var en glede for mig å høre om eders gode stevne i Bergen. – I pinsen blir det stevne for brødre i Horten, og brødrene fra Stavanger er hjertelig velkommen.

Mitt kall og min utvelgelse er å være i stillhet. Jeg kan ikke med god samvittighet reise rundt og drive møter for mengden. Kunde jeg ved Guds nåde vinne en og annen disippel, så er jeg takknemlig og glad for det. Så får de igjen følge sitt kall. Håper du forstår. En skal ikke forlegge centrum av cirkelen ut i periferien, ei heller skal en laste skuten så den står med baugen eller akterenden i været. Det skal være riktig amning.

Et stevne er som en stor fest med fyrverkeri, men det er de rolige timer med Åndens ledelse i Skriftene som gir marg i benene. Derfor, om Gud gir nåde, helse og anledning, da vilde jeg gjerne komme til eder i all stillhet – uten stevne; for jeg har hørt meget godt om vennene i Stavanger. Bare I ikke blir skuffet over all min skrøpelighet; for jeg kan ikke lenger se å lese. Synet falt fort for ca. 2 mdr. siden.

Vi hadde gode stevner i Brevik og Drammen i påsken. Her på Østlandet er det også meget å ta vare på. Mest vanskelig er det å finne duelige arbeidere. De får inn en masse kunnskap, men ikke tilsvarende ballast. Så setter de til alle seil og kantrer tross sin megen lærdom. Det er om å gjøre for dem å bli mest mulig synlig. Også dette er tom ære. Å fryde sig i andres lys og føre store seilarealer står ikke i stormen på prøvens dag. En ung bror i Danmark skrev en hel bok til gjennemlesning. Den var utmerket nok, men jeg rådet ham til å brenne den, fordi han hadde for lite livserfaring og ballast. I går fikk jeg svar, og manuskriptet er nu brent. Vi mennesker er elendige.

Hils ditt hus og vennene.

Kjærlig hilsen, din bror