Hjertelig takk for ditt kjære brev. Ved Guds store nåde er vi nu her igjen, og her er det stille som drypp i vann. Kun hører vi nu og da fly over våre hoder. Vi kom ut av byen i en fart 9/4 og kom oss med Lydia til Olava Kvarteig i Hallingdal (Nesbyen). Dalen var i ett nu avsperret for all korrespondance, så vi levet i 3 uker i uvisshet om mangt og meget, men forøvrig hadde vi det godt. Alle kjøreredskaper var optatt, så vi tilslutt fant på å gå hjemover. Vi fikk fatt på en vogn til Lydia, og så begav vi oss tilfods hjemover. Efter to dager marsj var vi ved Flå, 3 ½ mil fra Nesbyen. Der traff vi på et militærtog som tok oss med til Drammen, og så kom vi hjem 3/5 kl. 12 mn.

Kristian gikk ut med u-båt B4 fra verftet 9/4. De lå til rep. og den ene motor var adskilt. Han blev budsendt om natten og de gikk ut uten ammunisjon, gikk forbi de tyske fartøier op til Filtvedt, hvorfra de fikk reise hjem.

Vi var i tvil om Helge, men igår (2. pinsedag) kom han strålende hjem uten å ha fått en eneste skramme. Han var med i slagene ved Jevnaker og helt op i Gudbrandsdalen, blev tatt tilfange sammen med engelske og norske tropper og lå i leir på Lillehammer. Han har nu frigivelses dokument fra de tyske myndigheter. Må si Gud var med ham.

Han har en masse oplevelser å fortelle. Han er nu i Drammen. Aksel meldte sig til sitt regimente, men de hadde ikke bruk for ham, så han blev med til Nesbyen, hvor han blev til stor nytte for oss alle under kjøring av Lydia hjemover.

Fra dag til dag har vi sett Guds styrelse med oss. Gud hører bønner. Ære være hans hellige navn.

Hils din familie og vennerne. Kjærlig hilsen fra oss alle her, din bror