(Ikke identifisert)

Takk for Deres kjære brev mottatt idag. De spør:

1) «Var det Jesu knuste selvliv som gjorde ham til verdens lys?»

Det står med rene ord i Joh. 5, 30, at Jesus ikke søkte sin vilje, men hans vilje som sendte ham. Likeså i Joh. 6, 38: «For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig.» Jesu vilje efter kjødet måtte altså knuses for Guds vilje. Dette gjorde ham til verdens lys. Han fremskaffet knuste oliven til lysningen.

«Vil noen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.» Joh. 7, 17.

Guds Ånd svevet over vannene før vi blev skapt, så vi får innstille våre spørsmål om Guds oprinnelse. Han bor i et lys hvortil ingen kan komme, og han er far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. Eller for hvem skulde vel han knuse oliven??

2 og 3) «Og m. h. t. Åndens dåp – får Deres venner i almindelighet del i denne, når den omtales overseende, – eller endog nektes kjennskap til den?»

Vi omtaler ikke Åndens dåp overseende, ei heller nekter vi kjennskap til den. Tvertom, vi setter alt inn på å eie Ånden og på å lyde den. Men alt dette vanhellige prat om Ånden uten hverken å eie den eller å vandre i den, det er en vemmelse for både Gud og mennesker. Det er Ånden som driver oss inn i Kristi lidelser, til lys og Guds kunnskap.

4) «Skal ikke Guds barn ordne sig til menigheter?»

«For vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke.» 1. Kor. 12, 13. Legemet er menigheten. Tenk på ordet «legeme». Det er Ånden som døper til ett legeme. Men dette legeme er dødt pga. synd; men Ånden er liv pga. rettferdighet. Ånden døper ikke til Smiths menighet eller pinsemenighet, men til Guds menighet.

Men nu vil jeg be Dem svare mig på følgende:

Vær vennlig å svare åpent og ærlig på det.

Kjærlig hilsen fra br.