Jeg kom hit mandag aften med rutebil fra Statthelle. Fin vei. Kom hit i regn og slapseføre. Mange underlige tanker krysset mitt hode og hjerte, da jeg alene med kufferten i mørke og regn passerte barndomsminnerne. Livets forkrenkelighet våknet slik hos mig, at jeg hadde mest lyst til å sette mig ned og gråte. Men livet er mer enn døden, og jeg måtte manne mig op. Br. Frivold og hustru blev hjerteglade, da jeg kom derop. Str. Margith Sørlie bor nu hos Frivold, og så har jeg fått hennes leilighet. Her er så stille, akkurat en ønskeleilighet for mig. For jeg elsker stilheten. Mennesker, kamp og vanskeligheter er mange års hård føde, hvorfor det er velsignet å være alene i det blikk stille. Da, når denne stilhet er parret med Guds uendelige hvile, da er man på Zion, høit over alle larmens børn.

Igår aftes hadde vi vårt første møte hos br. Frivold. Jeg talte om rettferdighet og atter rettferdighet, at vi er kalt i rettferdighet, og at alt annet faller og verker sig ut av legemet. Derefter vidnet Julian P., Wold, Frivold og Wennesland samt Iglebæk. Så stod Wold op og spurte om anledningen til at jeg var kommet. Om nogen hadde skrevet efter mig osv. Jeg sa da at br. Andersen (Tønnes) hadde skrevet. Nu, ja, for der var svære vanskeligheter i Kr.s. f. tiden, sa Wold. Tønnes Andersen hadde tatt kjøringen fra en vognmann Moseid, som nu var rasende sint på «presten deres». Det var kjøring fra en båt som går på Topdalsfjorden. Moseid kjørte med hest, men nu kom Tønnes med bil, så Moseid hadde måttet slutte. Alle brødrene talte en for en mot Tønnes. Han har dessuten lånt penger og «tustet» rundt omkring i banken, blandt venner og naboer, så nu er han nærmest på fallitens rand både med sitt hus og med forretningen.

T. A. forsvarte sig, og det så i hans øine ikke så ille ut som hos brødrene. Efter alt dette stod jeg op og sa, at T. Andersen måtte efter alle disse vidners anke, nedlegge sin ledelse av menigheten, gjøre op snarest med Moseid og holde sig i ro inntil alt dette var i orden. Jo, det vilde han gjøre, og han skulde allerede idag gå til Moseid. Efter dette var alle tilfreds. Jeg talte da de andre til rette og bad dem ikke glede sig over sin broder på hans ulykkes dag, men være ydmyke, så ikke også Guds vrede skulde ramme dem. Det første møte var således et utmerket møte. Kl. 1 emd. skal jeg til middag hos br. Frivold. Flere skal dit. Og iaften har vi igjen møte der.

Sant å si hadde jeg ondt av T. A., men man kommer ikke utenom skjebnen, man må igjennem.

9/3 –

Måtte avslutte igår, da vi skulde ha møte. Jeg leste for dem av Ez. 36-39 om jødefolkets samling i de siste dage, om skjøgen og Kristi komme for å sette dem inn i den tid vi lever i og går imøte. Derefter vidnesbyrd. De hakkede på hverandre i vidnesbyrdene. Især er dette med økonomien en viktig faktor. Jeg talte til dem om ikke å stille krav, men at den som hadde noget skulde holde sig våken, så han selv av eget frivillig hjerte kunde få øie på dem som led mangel og da komme dem til hjelp. At man i sin nød måtte be Gud mer enn mennesker om hjelp. At det måtte bli slutt med dette evindelige lån av penger og dette løp med bankpapirer osv. Forstår det trenges og at de selv blev lettet ved det. Br. Wold vidnet idag om at vannet løp ut og inn i skoene hans. Neste dag under møte sa jeg til dem, at man ikke måtte legge an sitt vidnesbyrd slik, at det blev et eneste tiggeri. Wold hadde også sagt i sitt vidnesbyrd mot T. A., at det var så velsignet at man ikke lenger hadde med mennesker å gjøre. Jeg fremholdt da på møtet, at når man kun hadde med Gud å gjøre og ikke med mennesker, da var det jo rivende galt i sin nød til stadighet å gå til mennesker. Man skulde just da gå til Gud, og så fikk han virke i hvem han vilde til hjelp i nøden.

Forstår her er meget å rette på. Frivold og hustru samt Margith Sørlie satt lenge oppe i natt og gledet sig. Fru Frivold har været bundet i sin ånd pga. mangt og meget; men nu fryder hun sig.

Fikk brev fra Kronstad idag. Hører han og br. Petersen er blitt enige om å ha stevne i Drammen for ungdommen 2. eller 9. juli iår. Dette er utmerket, la det skje. Gud velsigne stevnet. Vi skulde vel også ha et midtsommerstevne igjen i Hallingdal. Gud får styre det hele.

Idag har vi atter møte hos Frivold. Fredag og søndag vil de leie lokale til off. møte. Det blir verre. Kr.sand er f.t. en stor snøsørpe by. Jeg har visst ikke sett den verre.

Hils ditt hus og vennerne. Nidkjærheten for Guds hus leve! Duekremmerne herut, border og stoler overende, og pengevekslerne herut.

Kjærlig hilsen fra din bror i samme sinnelag og samme tjeneste.

Adr. Margith Sørlie, Skippergaten 20, Kr.sand S.