(Ikke identifisert)

Hjertelig takk for Deres brev idag.

Vi har intet imot noen av de andre troende, men det er å merke at de fleste ikke vil vite av Kristi lidelsessamfund. Åndskraften skal omsettes til lidelses- og dødssamfund med Kristus, om kraften skal være oss til gagn. Fil. 3, 10. Det er en forgård (syndsforlatelse), det er et «det hellige» (Åndens dåp), og det er et aller helligste (dannelsen til likhet med Kristi død). For det er tre som vidner: Ånden, vannet og blodet. Jesus kom ikke bare med vann, men med vann og blod. Vi skal i Åndens kraft stride mot synden inntil blodet. Da har Åndskraften ikke vært oss forgjeves. Sarpsfossen tumlet i århundreder utover fjellet nær sagt til ingen nytte. Menneskene fikk senere kunnskap til å utnytte disse krefter til lys og andre nyttige ting. Således også med Åndens kraft. Den må utnyttes, hvis den ikke skal bli forgjeves. Det er denne utnyttelse av kraften til tros-lydighet som finner motstand hos så mange troende. Derfor mangler også lederne lys over «Kristus åpenbaret i kjød», ja, de motsetter sig endog et videregående verk i Gud. Vi skyter ikke på dem, men på den åndsretning som hater korset, da vi vet av erfaring at alt sådant fører ut i falsk frihet.

Det er rett å søke: 1) syndenes forlatelse, 2) Åndens kraft, som gis til hver den som lyder ham, 3) Kristi lidelsessamfund, som enhver mot Ånden lydig sjel ganske naturlig må komme inn i. Vi har intet å stride om hvis bare alle vil følge i Jesu fotspor. Men det blir jo en individuell sak. Forsamlingsvis kan man ikke få folk til å leve gudfryktig.

Kjærlig hilsen fra Deres i Herren forbundne bror