Fred!
Jeg hører du er i bedring, og det gleder mig. Her i Tr.heim skjer det underlige ting. De sluker «Ordet», det er det samme hvordan det kommer. Vi har hatt særdeles velsignede møter, og ikke en eneste én har jeg hørt si imot. De unge predikanter gjør sine saker godt. Igår var det på slutten et kraftig bønnemøte, og det blev bekjentgjort, at iaften (mandag) skulde vi ha bønnemøte. En hel del unge mennesker går på møtene, og mange av dem er blitt frelst på møtene. Aksel tror en 30 a 40 er nyfrelste. Dette tiltross for at de kun har hatt møter om «veien». Ordet og Ånden frelser dem. Her er advarsler i massevis, især hos pinsefolk og baptister, mundtlig og skriftlig. Men de som går på møtene fryder sig og sier, at det er Guds Ord som blir forkynt. Igår (søndag) fmd. var Helge og hørte på pinselederen. Han sa da: De sier Læren er rett, men husk på at ånden i det er feil og for hård. Samme kveld talte jeg om at de nyfødte barn skulde hike efter den åndelige uforfalskede melk og vokse ved den, så de kunde komme til ham den levende sten og selv bli levende stener. 1. Peter 2, 1. Da blir man fast. Det er dette de kalder for en hård ånd. Og det er som slike levende stener vi blir forkastet av mennesker som Mesteren selv. De forstod vistnok dette. Så talte br. Bratlie overbevisende, likeså Aksel og Thorsrud, som var med fra Koppang. Han var rent begeistret for turen.
Vi reiser om Gud vil herfra torsdag fmd. Overnatter på Koppang og reiser videre, så vi er ant. i Oslo fredag aften.
Hils ditt hus og vennerne. Vær selv hjertelig hilset fra din bror
J. O. Smith