Påskestevnet.

Vi må si til Guds ære og pris at stevnet blev mer velsignet og herlig enn vi hadde håpet og trodd. De to første dager – skjærtorsdag og langfredag – var det brødremøter, og vi var da samlet over hundre brødre fra forskjellige kanter av landet. Mellem møtene var det bønn og bibelsamtaler til langt på natt.

Påskeaften begynte selve stevnet. Vi var da samlet ca. 300 mennesker, så alle plasser var fullt besatt, likeså galleriet og inngangen. Mellem møtene var det bønnemøter alle vegne fra loft til kjeller. Må anta at ca. 30 á 40 venner blev ifylt Ånd og kraft fra det høie og fikk tungemålsgaven. Der var en masse ekstra gode vidnesbyrd. En bil med 16 venner kom fra Trysil og Lørdalen, hvor de unge brødre har virket. De blev kraftig styrket i troen og reiste glade hjem igjen. Det er jo umulig med penn og blekk å få nedskrevet alt det gode vi hørte, men skal gjengi noget av det:

J. O. Smith:

2. Kor. 3, 4-11. Åndens tjeneste går alltid ut på å utta ofre i mennesket. Det er tjeneste for «den levendegjørende Ånd». Denne tjeneste tar livet av kjødet og utfrir vår ånd, idet Åndens sverd skiller mellem sjel og ånd, så blodet (sjelen) av vår himmelske yppersteprest blir båret inn i helligdommen (Hebr. 13, 11), og vår ånd blir av den 2. Adam gjort levende. Vær derfor ikke bange når Åndens tjeneste går ditt kjød imot, for Ånden strider mot kjødet og bringer det til å bli korsfestet med Kristus. Der på korset blir alle kristne til ett, og kun der. Det gamle menneskes plass er på korset, og ved Åndens tjeneste blir det plassert der. Dette er hemmeligheten til vår enhet, fred og glede. Men når det gamle menneske farter om nede av korset, da blir der splid i forsamlingen. Denne Åndens tjeneste finner motstand alle vegne blandt kjødelige kristne, men vi taper allikevel ikke motet, for vi har sagt oss løs fra de skammelige snikveier, og forfalsker ikke Guds Ord, men ved å kunngjøre sannheten anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn. 2. Kor. 4, 1-2.