Guds gode fred.
Hjertelig takk for brev idag. Det var oss alle en stor glede å høre at I kom godt frem til Trondheim, og at I har fått leiet lokale og værelse å bo på. Jeg er både glad og forundret over hvordan Gud har været med eder alle i arbeidet i de distrikter I kom fra. Likeså var det godt å høre om br. Thorsrud, at han står fast og har det godt. Jeg har nemlig ikke hørt fra ham på lenge.
Lørdag aften var det fest på lokalet. Det var Karl Pedersen som gjorde fest for sin datter Ruth. Det skulde lissom være konfirmasjonsfest på hennes 15 års dag. Det var godt der. En 4 a 5 unge gutter går ofte på møtene.
Jeg har fart sammen med mange trøndere. De er menneskelig betraktet, skvære og robuste folk, som det nok er tak i, om man bare kan vinne den rette typen.
Her lever vi som vanlig, som far skrev til mig i sin tid. Inatt hadde jeg mavesjau og opkast, så jeg har holdt mig rolig idag. Nu iaften er jeg bedre, og maven er iorden. Tror jeg hadde overanstrengt mig i Marie Nilsens leilighet, og dertil hadde fått noen forkjølelse.
Nu lider det mot stevne. Det kunne jo være meget godt om I alle kom hit en ca. 8 dage før stevnet, så vi kunde bede sammen som for 2 år siden. Følgerne av de bønnemøter merker vi like til denne dag. Jeg har tenkt å skrive til br. Bratlie derom.
Hils Bratlie, Elihu og br. Skotland. Det var et særdeles godt brev jeg fikk fra br. Bratlie. Det var som et godt budskap fra et fremmed land.
Nå går mamma på mission. Hun ber mig hilse så mange ganger. Likeså hilser Rakel og de andre.
Kjærlig hilsen fra din far
J. O. Smith