(Ikke original)

Hjertelig takk for ditt kjære brev mottatt i dag. Underlige er Guds veier, hans stier fred. Kom hjem mandag fra Brevik, hvor vi hadde velsignede møter. Vi var også i Langesund, Porsgrunn, Herøya, Skien og Skotfoss. I Skotfoss hadde vi et stort kommunelokale. Mange folk og stor nåde over møtet. Flere troende fikk litt å tenke på. I Skien gikk det likedan. Br. Øvrum vidnet slik at landets biskoper kunde misunne ham det.

Flere nye ansikter dukker opp alle vegne. Motstanden er som blåst bort, og vi brukte deres våpen for yderligere å rense luften. Ikke en eneste lyd imot. I Brevik hadde vi mere inngående bibeltimer, og brødrene var glade. Turen begynte med Fr.stad, så Tønsberg og Sandefjord hvor vi hadde det godt hos br. Isak Evensen. Gilbu og hustru var der så snart de hadde anledning.

Forøvrig er å si: Hvem vet hvad slags fisk det er i denne store not som nu snart er full av fisk? Gud alene vet det! De fryder sig nok i lyset så lenge de hører det og ser det, men når de selv skal bestemme og styre efter sitt syn, da forbauses jeg ofte over hvorledes de tar storlig feil. Når deres råd skal virke, da klikker det. Er det i dypet av hjertet man ikke er frelst??? Er det hjertets skjulte tanker og råd som ikke er helt med Gud? Ja, er det tilfellet, da kan virkelig spedalskheten bryte ut når som helst. Det var vel grunnen til at Paulus sier: De søker alle sitt eget. Det var dette som skapte udugelighet i tjenestegjerningen. Når jeg kommer fra en åndelig bror som nær sagt forstår alt, og rett bort til en kjødelig bror, da er det en lidelse i ånden, for alt blir dratt ned i kjødet og omsatt i en annen forståelse der.

Hils ditt hus og vennene. Det kjennes sterkt, når man er ute, at arbeiderne er få.

Kjærlig hilsen fra din hengivne bror