Hjertelig takk for samværet i Oslo. Jeg er glad for at det går så godt derinne. Br. Wetlesen, Hartvig Johansen og jeg hadde en særdeles velsignet samtale (ca. 2 t) hos Johansen.

Jeg vedlegger nu et brev fra br. Aslaksen som var hos Fr. Petersen den siste natt jeg var i Oslo. Det brev du skrev til mig om Fr. P. i sin tid lot jeg ham lese her på Horten for at saken skulde klarne mer op. Jeg merket dengang at det var ca. 3 linjer br. Fr. P. festet sig ved. Jeg leste også disse linjer, men fant ikke noe i det som var vesentlig å feste sig ved. Brevet er sannsynligvis brendt.

Stort sett kom Fr. P. med i en tid da forholdene i Oslo var adskillig oprevne. Og han selv kom fra mørke og søkte lys. Vi må derfor søke å få alt i rette skikk, så han ikke skal ha noget imot noen. Skarin, Smed Pettersen og Skogsrud holdt på i de dage, likeså flere andre: Maler Larsen, smed Jensen og telegrafist Tandberg. Midt oppe i en slik forvirring skulde det merkelige krefter til for en nybegynner å holde ballansen. Dertil var jo Fr. P. selv en pågående natur, så noe måtte brekkes istykker. Han hadde dog mange gode sider, og disse har han den dag idag. Han er gjestfri, elsker sitt hjem, søker å være deltagende med sin hustru i hennes åndelige interesser. Gud brukte ham jo også under vekkelsen i Drøbak.

Det vilde derfor være kjært om du kunde få ordnet sakene med ham og for ham. Jeg har ikke fått det inntrykk av dine breve om ham at du har imot hans person, men at det blev forviklinger som gjorde at det gikk som det gjorde.

Br. Aslaksen nevner noe om Matt. 5, 23-26. Les dette. Du har alltid været «lynsnar» når det gjalt å velge det rette. Det vet jeg du alltid vil være, kjære bror, også nu. Kom derfor br. Fredrik Petersen imøte med kjærlighet, likesom han jo også har overvunnet sig selv ved å besøke dig for å få bukt med sig selv og for å overvinne det onde.

De 3 linjer og de 6 linjer samt hele brevet vil derved bli brendt, likesom det jo er brendt.

Kjærlig hilsen fra din i kjærligheten og i alt som volder mén alltid opbrendte bror

Det er å bemerke, at du også selv var ny og uerfaren i alle disse så overraskende vanskeligheter. Og når man står midt oppe i krigen, da er det ikke så godt. Efterpå kan man nok se klarere. Dette er felles for oss alle. Derfor har vi grunn til å ha medynk med hverandre.