Takk for ditt kjære brev mottatt før avreisen fra Horten. Milda Spånbergs brev returneres. Hun er ung og ubefestet og har latt sig dåre av pinsevennernes tale om kjærlighet. Det er nærmest kjærlighet til kjødet alt dreier sig om, det som er forbannet og skal dø. Den «lære» hun nu kaster fra sig har stått sin prøve for oss i 35 år og har været mange til velsignelse. Det er ikke vår lære, men Bibelens lære, en lære hun ikke er moden for å kunne bedømme. Forøvrig er ikke hennes misjonsvirksomhet hjemlet i Guds Ord, derfor velter den i grøften. Heller har hun ikke bevist med et eneste Guds Ord riktigheten av å forlate det hun kalder for en lære. Det er korsveien hun forlater og læren derom. Hun kommer ut fra «Veien» og læren om «Veien». Hennes brev er bare religiøst menneskeprat. 2. Joh. vers 8-11. Det er «Kristi lære» som pinsevennerne advarer mot, en lære som går tvers igjennem kjødet. Derfor synes den hård, og de fleste tar avstand fra den. Men som straff herfor blir de heller ikke likedannet med Sønnens billede. Rom. 8, 29-30.

Vi har så få virkelige Guds tjenere for Ånd, så vi har ingen å avse for India. Av bokstavens tjenere er der tusinder, la dem reise. «Synde og få nåde» predikanter farer vill og fører vill.

Les Hos. 7, 1: Når jeg vil læge Israel, da åpenbares Efraims misgjerning og Samarias ondskap.

Denne åpenbarelse sier de frafalne er kritik. Gud må jo sende lys for å få fjernet det onde i mennesket. Men det er sandt som Jesus sier: Når lyset i mennesket er mørke, hvor stort er da ikke mørket.

Det er forøvrig den rene godtroenhet på menneskelig vis, når man tror på at en ung pike – uprøvet på de indre veie – skal kunne klare sig alene på misjonsmarkedet sammen med Kristi korses fiender og fiender av Jesus Kristus som «Veien, sannheten og Livet». Kun venner av syndenes forlatelse og Åndsdåp, gaver osv. Men fiender av de lærdommene Ånden åpenbarer. Det er Guds Ånd som er «Læreren til rettferdighet». Å kaste fra sig hans lære fører ut i det blå. Man blir da lett en villfarne stjerne for hvem mulm og mørke er beredt til evig tid.

Jeg reiser i emd. til Oslo og fredag morgen sammen med br. Oscar Hansen til Molde. Vi har kun 3 uker til rådighet og kan ikke besøke byer søndenfor Bergen. Man kan jo preke for vantro sjele i 20 a 30 år, så det nytter ikke å ha ett a 2 møter i hver by. Vi tenker nærmest bare på å besøke vennerne og styrke dem. Det tør jo hende at vi besøker Kr.sund. N. hvis Gud legger alt til rette. Ikke mange er skikket for himlenes rike.

Kjærlig hilsen til dig og ditt hus. La Guds Ånd lede dine tanker. For med det man av naturen skjønner, med det ødelegger man sig. Hebr. 12, 3-8. Judas, v. 10.

Din bror

Jeg har ennu ikke hørt fra de 5 i Skien.

Sjøberg i Fr.stad kjenner jeg ikke.