Publisert som nr. 246 i Herrens Veier 1935

1.
Blank ditt sverd, du høytidsskare,
du tiloversblevne brud.
En av tusen er det bare
som iføres høytidsskrud.
/: Herrens hær sverdet bær’,
og Jehova strider der. :/
(Jer. 47, 6-7 og 48, 10. Esek. 21, 16. Es. 1, 9. Rom. 11, 5. Amos 3, 12.)

2.
Lydighet er pest for skjøgen,
budet er en pinebenk.
Ordet blir kun mat for høken,
og på budet kastes stenk.
/: Men Guds ord her på jord
skal slå ned hvert skjøgeord. :/
(Åp. 17, 3.)

3.
Hyl nu hyrder, som er ikledd
selve fårefoldens ull.
I som kun det fete eter,
I hvis tale kun er muld.
/: Herrens sverd er i ferd
å fortære leg og lærd. :/
(Jer. 25, 34-36. Esek. 34, 3. Åp. 18, 7.)

4.
Nu er tiden seg oppmanne,
rydde hjertegrunnen ren,
og med merket på sin panne
rive ned all sten på sten.
/: Syng da ut Herrens bud,
og ifør deg byssus skrud. :/
(Åp. 19, 8.)

5.
Fri for bud er skjøgens tale,
fri for Ånd som bygger opp,
fri for alt som kan husvale,
fri for Jesu Kristi kropp.
/: Akk, for stell nu mot kveld.
Kristus atter slås ihjel. :/

6.
Dog, en liten tapper skare
løfter Kristi banner høyt.
Herrens bud vil vi forsvare;
for i Ordet dypt og drøyt
/: inn vi går, og der spår:
Intet annet målet når. :/
(2. Pet. 3, 2.)