(Ikke original)

Hjertelig takk for samværet i Oslo og for brevene.

Vi lever ved Guds nåde godt. Kamp og strid som vanlig, men det tilhører vår utdannelse. Det er meget jeg ikke kan fatte, dog hører jeg torden og ser lynild langt borte i det ukjente. Guds vei er såre lang. Hans rettferdighet er for oss ubegrenset.

Som du vet var jeg i Oslo i 6 dager. Vi hadde bibeltimer sammen. Det var meget godt, nu efter Åndsutgydelsen derinne, å ha bibeltimer. Det mangler dessverre – tross all bearbeidelse – ennu innsikt over det indre livs veier. Jeg trodde de visste alt, så jeg nær sagt skammet mig for å holde bibeltimer, men efter alt å dømme, er det just det som trenges.

Det er orden og fremgang i tjenestegjerningen som det skorter på. Disse forferdelige lange bønner i menighets-samling er jo rent forkastelig, likeså disse altfor lange bønnemøter. Annerledes stiller det sig under vekkelsestider, da får vi ta det annerledes. Gud er ordens Gud, og alt hos oss skal skje til opbyggelse.

Ja, kjære bror, dette skjønner du selv, men nu må det gjennemføres i praksis. Når lydigheten er blitt fullkommen innenom menigheten på et sted, kan vi dra videre – til de på den andre siden av havet.

Hvis vi bare arbeider utover, eller formeget utover, da fortynnes menighetslivet innover. Og dette liv er dog kjernen i all vår virksomhet. For Jesus vandrer midt imellem de syv gull-lysestaker. Det er til menigheten Gud legger sjeler, derfor må den være i orden.

Ja, herom er visselig meget å si. Men når vi er oppmerksom på dette, så tror jeg vi på dette felt kan bli mer fullkomne i tjenestegjerningen. Dertil gi Gud oss nåde, styrke og visdom.

Din fra synden, døden og helvede, mot lyset, livet og Guds visdom slitende og higende og kravlende bror