(Ikke identifisert)

Det var med stor glede jeg mottok ditt kjære brev fra «Grand Hotell». Det var en Guds åpenbarelse du fikk der, og den skal du forlate dig på ganske og aldeles. Les 1. Pet. 1, 13.

Da du forlot bønnemøtet, blev det en forunderlig misstemning over alle som blev tilbake. Jeg hadde et svært arbeide med å få bragt det hele i et velsignet spor igjen. Men det gikk, og vi fortsatte bønnemøtet. Str. Asta Wøllo talte i tunger et merkelig og vakkert språk. Vi følte alle en sorg for dig. Men nu tror jeg alt vil bli bra.

Når en mann gjerne vil ha medisin, og du gjerne vil gi ham den, men det ikke kan gå ilås, da må det være en tredje makt som hindrer. Således også her. Gud vil gi den Hellige Ånd, og du vil av hjertet ha den, da må det være en tredje makt som hindrer. Nu fikk du av Gud selv lys over hvem denne tredje makt var. Du har vært besatt av en mismots- og vantroens ånd som har trykket dig ned og gjort dig kjed og mistenksom. Denne ånd eller disse ånder er nu kommet frem i lyset, og der kan de ikke bli stående. Gud sa dig med rene ord i Luk. 8, 39 at du skulde reise hjem til ditt hus og fortelle hvor store ting Gud hadde gjort for dig. Håper du allerede har gjort det.

Om morgenen talte vi her hjemme om det som var hendt dagen før. Vi var i smerte for dig og så ingen utløsning. Men så kom postbudet med ditt brev. Det kom som en Guds åpenbarelse og utløsning for oss. Jeg visste jo at du var opriktig og søkte opriktighet, men dette fortvilede var alltid i veien. Men nu kom det frem i lyset. Mørkets fyrste blev åpenbar og mistet sin makt. Pris derfor Gud, kjære bror.

Det vil glede mig og flere om du snarest vil sende mig noen ord om all den glede og herlighet Gud har utøst over dig og ditt hus. Din utløsning vil virke forløsende på hele ditt hus.

Hils da så meget til alle i ditt hus og vennene.

Min hustru og br. S. Bratlie hilser.

Din i Kristus og hans gjerning takknemlige bror, med kjærlig hilsen