Takk for dine 2 brever og manuskripter. Jeg mottok idag brev fra fru Larine Kvalheim. Hun sier å ha blitt vekket op på nytt-års stevnet; men forøvrig er der ingen erkjennelse. Hun sier at forholdet til Færestrand er rent osv. Gjelden kaller hun «sin manns gjeld».

Jeg har nu skrevet til henne, at vi vil ikke si noget om at hun går på møtene i Oslo; men hun får ikke delta, hverken på den ene eller den annen måte. Og da hun er et menneske som gjerne vil tale og bede i menigheten, så blir det verre galt. Jeg rådet henne til å leve gudfryktig og i stilhet. Sa forøvrig at jeg rent menneskelig sett ikke hadde noget imot henne; men at jeg har ansvar for at det hele holdes så vidt mulig rent. Av den grunn kunde vi ikke godta henne som værende innenfor. Jeg nevnte intet om Færestrand; men det samme gjelder selvfølgelig ham.

Hvad Johansen (den lille) angår, da er det jo rett som du sier, at man bør være forsiktig med ham. Men Verås har å rette sig efter din formaning om å forkorte sine taler. Hvis ikke så får vi ta skarpere forholdsregler; for alt hos oss må skje til opbyggelse og ikke til nedbrytelse. Forøvrig skal de yngre underordne sig de eldre; hvis ikke, da går det hele istykker.

Jeg forstår det kan være vanskelig i Oslo; men ved stadig å gi akt på sig selv, sitt hus og på læren, da skal det nok gå. Enhver må jo behandles med rettferdighet og alvor og kjærlighet. Når man det gjør, da skal de også lyde i alt som kan tjene deres og andres gavn. Derfor, vær frimodig i striden, kjære broder; ti en stor belønning venter dig og alle som er tro i lite som i stort.

Jeg mottok idag et utmerket stykke fra Selmer Blomqvist i Lycksele.

Kjærlig hilsen til dig og ditt hus fra din i liv og i tjeneste hengivne broder