(Ikke original)

Takk for ditt meget kjære brev. Det er mange trengsler i denne verden; men alt tjener oss til gode.

Jeg har i dag skrevet til søster N. N. og forklart henne at i menigheten er vi alle ett, der er ingen rangsforskjell. Men utenfor menigheten er vi forpliktet til å vise enhver den ære og respekt vi skylder ham. Om 2 brødre i Kristus er militærer, den ene general og den annen menig, det passer sig jo dårlig da for den menige å tiltale generalen med «du Hans». Eller politimesteren «du Per».

Br. Berg er eldre enn mig i anciennitet, derfor har jeg i alle dager holdt mig på hans venstre side, når vi går sammen, likeså har jeg hilst først på ham. Det har falt naturlig.

Nu kan man tenke at det vil opstå fine fruer som gjør krav på verdighet. Det er ikke så mange av dem, og det får vi holde øie med at de ikke brammer av hvad de er efter kjødet. Verre er det når massene slippes løs med «du» og fornavn. Det virker opblåsthet som man senere nesten ikke kan bli kvitt. I Drøbak er det mange nyfrelste gutter og piker. Det er usmakelig når alle disse skal si du og fornavn til eldre brødre og søstre. Dette «De» er jo et uttrykk for heder og aktelse.

Håper ved Guds hjelp vi skal få bukt med denne ånd i sin spede barndom. Vi får plukke ugress på begge sider så snart det viser sig. Annerledes er det, når to blir enige om å være dus.

Hils ditt hus og vennene. Hilsen i kjærlighet fra Gud.

Din bror