“Jeg var som en dampkjedle, der holdt paa at sprænge eller som du vil læse i Job 32, 19 og ud. Nu er jeg fri, thi jeg har talt sandhed i Christus Jesus, og ingen kan magte at gjendrive, hvad jeg skrevet har. Dette er min ros og arv i Christus. Jeg vil ikke søge min ære, men hans ære; thi slige, som det gjør, er sandru, og svig er ikke i dem.”

Johan Oscar Smith, 25. juli 1905

Denne boken er tredje bind av Johan Oscar Smiths komplette litteratur utgitt i original form og språkdrakt. Gjennom hans egne brev, og stykker til Skjulte Skatter, får vi anledning til å følge ham gjennom perioden broren Aksel ble alvorlig syk og døde i januar 1919, og menigheten i Horten fikk sitt eget lokale. I 1920 utga også Smith sine bearbeidelser av Efeserbrevet og Ruts bok. Sistnevnte bok hadde broren Aksel påbegynt før han døde. I denne perioden er det også interessant å følge med på hvordan Smith arbeider med Bekkevold, som etter hvert fikk ansvar for menigheten i Oslo etter Thorleif Hansens bortgang, bare et halvt år etter broren Aksel. For den interesserte leser vil brevene og artiklene samlet gi grundig innsikt i hva Johan Oscar Smith så som sentralt for den som vil leve et gudhengivent kristenliv.

Kåre J. Smith, juli 2020

Brødrene Smith, fra venstre Johan Oscar, Carl Ludvig og Aksel

“Str. Norum skriver om malerier og fotografier, at Jesus ikke brukte det. Si hende, at Jesus heller ikke brukte at reise med dampskib eller jernbane. Ei heller brukte han elektrisk lys, vægspeiler m.m.m. Skal vi forfølge denslags utenpaa greier da blir det fælt. Er dette av de gode lærdomme str. Norum har faat gjennem Manasse, da paa dyngen med dem jo før jo heller. Man kan ikke faa noget godt av mennesker med mindre lys end mig selv. Det eneste man kan faa er dette gamle: Rør ikke, smak ikke, ta ikke. Men kan det være noget at holde paa? Spør str. Norum om det.”

Horten, 24/9-1918

“Jo, ved Guds naades ord, og ved at hver og en holder sit kjød paa korset, vil man kunne ha Gud paa sin side, og da vil Herren bygge huset. Dog, begyndt er ikke fuldendt. Der er langt frem. Kun ved at vaake og bede kan vi holde Satan utenfor. Det er hemmeligheten til fremgang. Vi tror at vor sak er Guds sak, og at den er retfærdig, derfor gaar vi frimodig frem i hans kraft, som skal fylde al vor trang i herlighet. Ogsaa i det økonomiske har vi set Guds finger, og vi er ham taknemlig for alt. Gud har virket baade til at yde og til at arbeide, og det uten pres i al frihet. Enhver har gjort som han har villet.”

Fra Bededagsstevnet SS 1922-12