Baksidetekst og forord ifm utgivelse av Johan O. Smiths stykker og referater.

Johan O. Smith (1871 – 1943)

Johan Oscar Smith startet bladet «Skjulte Skatter»sammen med sin bror Aksel i 1912. Her er hans stykker i bladet samlet i tre bind. Ved hans forkynnelse og forfatterskap har han selv vært et stort forbilde og en veiviser til et dypere liv med Kristus.

Det som lå Johan O. Smith på hjerte var å føre den enkelte sjel i forbindelse med hodet, Kristus, slik at Mesteren selv kan få dem i tale! Det er nok hovedårsaken til at så mange lesere fra så mange land og kulturer har fått åndelig kraft og inspirasjon ved hans forfatterskap. Derfor er hans stykker i «Skjulte Skatter» fortsatt høyst aktuelle, også i vår tid, for mennesker som lengter etter et personlig liv i seier over all bevisst synd!

Johan O. Smith

Natt til 1. mai hensov denne vår elskelige og høyt elskede bror i Herren, han som har vært vår årvåkne, ypperlige og trofaste leder og tilsynsmann gjennom så mange år.

Dermed har den største Guds mann vi kjenner i vår samtid, avsluttet sitt løp i denne verden.

Han døde i sitt hjem. Det siste som ble hørt av ham, var at han litt før på natten ba til Gud og lovpriste ham. «Ja, takk og lov!» var de siste ord som ble hørt. Det passet også svært godt som avslutning på et slikt liv og et slikt løp.

Hans troskap mot Gud, og det lys som Gud ga ham, overstiger i høy grad det alminnelige, ja i så stor en grad at han må regnes som en reformator.

Da Gud åpenbarte ham sin vei, den nye og levende, som gjennom Jesu kjød går inn i helligdommen, Hebr. 10, 19 og 20, var han tro mot dette lys og meddelte det både muntlig og skriftlig til andre troende, og der iblant til de ledere som han tenkte hadde størst betingelser for å kunne motta det. Men de ble hans motstandere. Det er meget betegnende hva en av dem sa:

«Det er nok sant, men på den måten blir det ikke mange.»

Man fant det altså bedre å fortie sannheten, å stå den imot, ja å advare mot den og fordømme den, enn å ta imot den og forkynne den, når det virket slik at det ikke ble så mange tilhengere og medlemmer! For en uhyggelig troløshet!

Desto mere må vi høylove og prise Gud for br. Smiths troskap! Til tross for at han møtte motstand hvor han enn vendte seg, holdt han trolig fast ved det lys Gud så tydelig og klart hadde gitt ham. Han valgte — om så skulle være — å stå alene resten av sitt liv, utenfor leiren, i troskap mot sin Herre og Mester, fremfor å være utro for derved å bli anerkjent av mengden.

Hva var det da som var så sant, men som virket slik at man ikke vant mengden, men at man heller fikk omtrent alle religiøse mennesker og ledere imot seg?

Jo, at vi skulle fornekte oss selv og ta vårt kors opp og følge i Jesu Kristi fotspor, at vi virkelig skulle gjøre Guds vilje med vårt legeme, at det både kunne gå an og at det skulle gjennomføres, at det var dertil vi var kalt og at det var til dette Gud vil gi nåde og hjelp, at det var meningen vi skulle beseire oss selv og all synd i denne verden, tale sannhet, gjøre rettferdighet, fornedre oss selv, og i det hele tatt holde Guds bud, alle livets Ånds lover i Kristus Jesus, slik som Skriftene så tydelig lærer og formaner til alle vegne!

Og dette var man altså motstandere av, og er fortsettende motstandere av?! Ja, dette står i en rund sum hele den religiøse verden hardt imot. Det må sies til skam for dem alle, fremfor alt til skam for deres ledere, som jo bærer hovedansvaret for denne skjebnesvangre tåpelighet!

Men desto mere ærefullt lyser og funkler broder Smiths urokkelige troskap, den som er blitt så rikelig belønnet, både hva hans eget innvortes livs herlighet angår, og hva fruktene utad — virkningene i andres hjerter og liv angår! Ære være Gud!

Br. Smith har i sannhet gjort noe annet enn å leve forgjeves, noe annet enn å fare vill, noe annet enn å fare med stridsspørsmål!

Han selv:

Istedenfor å diskutere om, og forfekte, noen teorier, og selv i praksis være som andre mennesker, og ende som så mange andre ledere, tomme og tørre på sine gamle dager, slik at man nærmest ønsket å slippe å høre dem — så var det selve livets vei, helliggjørelsens vei, forvandlingens vei, som br. Smith både fant og vandret, så han både var, og fortsatte å være, en Åndens mann, en brennende nidkjær og sterk mann, alltid overgytt med frisk olje, med nytt lys og nye åpenbaringer i Guds kunnskap angående livet og tjenesten i menigheten like inntil enden!!! Det er nok ikke lett å finne maken i denne verden!

Han fikk på denne livets vei i sannhet del i guddommelig natur, overensstemmende med Skriftens lære. En usedvanlig rettferdig, nøyaktig og sanndru mann, sterk og djerv til å synge ut hva sant og rett var både overfor høy og lav, samtidig som han også var en utpreget saktmodig, langmodig og overbærende mann, ydmyk og ringe i sine egne øyne, en fullstendig motsetning til religiøse ledere og «størrelser» i sin alminnelighet! Akk, hvor meget alle disse kunne ha lært og mottatt gjennom denne dyrebare broder og leder! Men i stedet sto de ham imot! Og nå er det forsent!

Med våkent øye og hjerte, og med en ånd uten svik, skjøttet han sitt kall og sine nådegaver, sin tjeneste mot alle menighetene rundt om i landet og i utlandet like til det siste. Vårt siste samvær med ham var på stevnet i Hokksund like før påske. Det var ånd og liv, velsignelse og herlighet, som vanlig. Og dette samfunn og denne herlighet har jeg for min del ved Guds usigelige nåde fått dele sammen med ham uavbrutt i ca. 35 år, uten brist. Hva dette vil si, er det jo en del som har anelse om. —

Han er, uten sidestykke, den mest innholdsrike, trofaste, elskelige og velsignede mann jeg noensinne har sett og hørt. Hans minne er en evigvarende velsignelse. Høylovet være Herren! Snart skal vi atter samles med ham, iført uforgjengelige legemer, så sant som også vi er tro inntil enden. —

Frukten av hans virksomhet:

Fra å bli motsagt, motstått og forkastet av alle, alle vegne, er det nærmest gått som det står i Esaias 60, 22: «Den minste skal bli til tusen og den ringeste til et veldig folk; jeg Herren vil la det skje hastig i sin tid.»

Det gikk nok ikke hastig til å begynne med, nei — men først i sin tid. Da kom den ene vekkelse etter den annen, og det ene gjennombrudd etter det annet, og by etter by og bygd etter bygd åpnet seg for disse herlige frigjørende sannheter. Mangfoldige sjeler er blitt frelst i fra verden, og mangfoldige sjeler fra de forskjellige leirer har fått opplatte øyne for et dypere liv i Gud. Usigelig megen frelse har funnet sted. —

Til å begynne med var det ikke lett å vinne noen. Det er vanskelig å ta imot noe av en mann som blir motsagt og forkastet av alle som gjelder for å ha rede på sakene, selv om det han sier er både sant og edelt og godt! Men Gud ledet de rette menn i br. Smiths vei, én for én, og sannheten ble etter hvert mottatt av flere og flere som elsket den, etterfulgte den og forkynte den.

Men det var allerede gått flere år innen resultatet ble så stort som en liten flokk i en liten stue på Horten. Dog, som skrevet står, skal den ringe begynnelse ikke foraktes. Og om flokken var liten, og det var vanskelig å bli med i den, så var den til gjengjeld — ifølge sakens natur — så meget mere levedyktig og full av livssæd, og kunne derfor ikke annet enn å vokse og utvikle seg. Det var jo selve livet i Gud vi hadde funnet, og ikke bare noen læresetninger.

Således er den ene ved sin urokkelige troskap blitt til tusen og vel så det, fordelt rundt omkring i Norges land og rundt om i Danmark og andre steder.

Allikevel er det ikke antallet som veier så tungt i vektskålen, for om så var er det nok andre som er større, men det er vidden og bredden og dybden av det gudsliv som den enkelte er blitt ført frem til, og det derav følgende inderlige, guddommelige samfunn som disse har fått med Gud og hverandre, eller den seier over synd og den helliggjørelse som ved Guds rike nåde er oppnådd, og som alt sammen kan føres tilbake til denne velsignede, trofaste Herrens tjeners liv og virksomhet.

Hvilken usigelig herlig frukt av en enkelt manns liv! For en herlig krans og krone han har i vente! Det er gått ham som anført i Esaias 49. kap. —

Han fikk også nyte disse dyrebare frukter: Å se alle sine barn med på den samme vei og at den ene av hans sønner endog er en dyrebar, betrodd medarbeider på Guds vei. —

Uten noen som helst slags anledning til motsigelse står disse Jesuord fast: «Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.» Matt. 7. kap.

Vi står i en evig takknemlighetsgjeld til vår høyt elskede bror J. O. Smith.

Ære være hans uutslettelige minne!

Eders, Elias Aslaksen

Forord

Det er vanskelig for oss alle å verdsette en slik Guds mann som Johan Oscar Smith høyt nok. Betydningen av hans troskap mot Gud, og de åpenbaringer han fikk nettopp på grunn av denne sin store troskap, lar seg vanskelig beskrive. Det er heller ikke min oppgave å utmåle et slikt liv.

Når vi leser hans stykker til Skjulte Skatter, er det tydelig at Jesu ord i Joh. 14, 21-23 gikk i oppfyllelse i hans liv: «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg; men den som elsker meg, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. Judas — ikke Iskariot — sier til ham: Herre! Hva kommer det av at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden? Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.»

Den fylde av åpenbarings Ånd og Guds visdom som blant annet fremkommer i disse stykker, vil være en uvurderlig hjelp til åndelig vekst og utvikling. Ikke minst vil stykkene som så klart ut fra Skriftene åpenbarer Kristus, han som ble åpenbart i kjød, være en sann trøst for oss som i dag kan trede fram for nådens trone for å få nåde til hjelp i rette tid. Ved troskap mot sin Herre og Mester fikk han fram både høyden, bredden, lengden og dybden i det Kristi liv hver enkelt kan få del i, et seirende liv i helliggjørelse og gudsfrykt.

Johan O. Smiths forfatterskap er også en veldig hjelp til å få forståelse av Kristi legeme. Dette er også en gudsfryktens hemmelighet som må åpenbares hver enkelt for å få nåde til å være med å bygge menigheten slik at den kan få det innhold og den fylde som Gud har satt som mål for sin menighet. Denne hjelp vil være av avgjørende betydning for å bygge broderskap og et inderlig samfunn og menighetsliv i de ulike lokalmenigheter.

Det stadig tiltagende lys han fikk fra Gud meddelte han flittig både skriftlig og muntlig. Ordet om troens lydighet (Rom. 1, 5), at vi skulle fornekte oss selv, hver dag ta vårt kors opp, gjøre Guds vilje og følge ham på den nye og levende vei, ble møtt med stor motstand fra ulike religiøse ledere. Til tross for all denne motsigelse holdt han trolig fast ved det lys Gud hadde gitt ham. Hans urokkelige tro på Skriftens løfter om å leve et oppreist og seirende liv ble til sann hjelp og utfrielse for mange mennesker. Han er blant de få som ved sitt liv og sin forkynnelse har ført mange mennesker til rettferdighet, og derfor vil han også etter Skriftens ord skinne som en stjerne, evinnelig og alltid hjemme hos Gud. Dan. 12, 3.

På sin 70 års dag sa Smith at det viktigste ved hans tjeneste hadde vært å samle de forskjellige lemmene til hodet, Kristus. Intet av det han skriver bærer det minste preg av at han ville tekkes mennesker eller ville ha ære av dem. Jesu ord i Joh. 12, 26 var nok for ham: «Om noen er min tjener, han følge meg, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om noen er min tjener, ham skal Faderen ære.» Denne ære var ham evig nok. Han var et hvetekorn som falt i jorden for å gi næring og liv til de mange.

Lovet være Gud i all evighet for slike trofaste fedre i Kristus. Ved troskap inntil enden skal vi snart samles sammen med ham og alle de hellige på Guds Sion!

Deres bror,
Kåre J. Smith

De to forordene som følger her er skrevet av Johan Oscar Smiths sønn Aksel Johan, og hans nære og fortrolige medarbeider Elias Aslaken. Disse ble skrevet i forbindelse med at Johan Oscar Smiths etterlatte brev i redigert versjon første gang ble utgitt i 1949, kun 6 år etter hans død.

Forord

Min far, Johan Oscar Smith, ble født i Fredrikstad 11. oktober 1871 av troende foreldre. I 15-årsalderen dro han til sjøs og gikk i 1889 inn i den norske marine, hvor han tjenestegjorde i ca. 40 år.

I 1898 ble han omvendt til Gud og i året 1900 døpt med den Hellige Ånd. Fra denne stund ble Skriftene levende for ham, og da han hadde hjerte og øre for sannhetens røst, fikk han tidlig del i Guds visdom.

Disse brev er skrevet i fortrolighet til hans venner og bør leses i lys av dette. Hans omsorgsfulle arbeid med den enkelte blir nå til velsignelse for mange ved utgivelsen av disse brev.

De fleste brev er skrevet til hans 9 år yngre bror, tannlege Aksel Smith, som ble omvendt til Gud i 1905, og døde i sitt hjem året 1919 i Drøbak, hvor det fremdeles spirer og gror etter hans velsignelsesrike arbeid.

Da far i hele sin livsferd søkte å ære Kristus og gjøre seg selv så usynlig som mulig, etterlater han seg ingen selvbiografi med reiseskildringer og fotografier eller beretninger om alt det han gjorde; men disse brev, skrevet til de enkelte i nidkjærhet for Kristi sak, er blitt et verdifullt klenodie for likesinnede både nå og siden. Her er det virkelig føde og veiledning for slike som søker Gud av hele sitt hjerte. Vi er derfor meget takknemlig for at disse brev ved Guds gode styrelse er blitt oppbevart.

Far døde i sitt hjem 1. mai 1943, 71 ½ år gammel. De siste ord som ble hørt fra hans munn, idet han lovpriste Gud var: «Ja, takk og lov!»

Han fikk den store nåde å se alle sine barn frelst før sin død.

For å få mest mulig ut av denne gedigne og innholdsrike bok er det nok tilrådelig ikke å fare for fort gjennom den, men grunne på hvert brev.

Aksel J. Smith

Etter 35 års fortrolig samfunn og medarbeiderskap med Johan Oscar Smith er det både min glede og plikt å uttale meg kort og greit og sant om ham, slik at enhver som leser disse hans brev, kan ha et riktig begrep om hvem han var og er, han som har skrevet dem.

Hans eneste, levende interesse var Kristus og menigheten, å fylles med all Guds fylde som er i Kristus, å yte mest mulig bidrag til å fjerne all den synd og ufullkommenhet som henger ved det enkelte lem på Kristi legeme, ja å treffe det rette, det fullkomneste i alle deler i liv og tjeneste, å få brutt ned alt som var av Satan og mennesket for å gi rom til all Guds fylde.

For dette ofret han alt, for dette var det han våket og bad, og således alltid var rede til å falle inn som en god Jesu Kristi stridsmann, sanndru, rettferdig, uegennyttig, uten personsanseelse, trofast, med stor forakt for vinning og ære av mennesker, selv om han som en følge derav kom på kant med så å si alt og alle.

Hvor han kom og hva det enn gjaldt, fant han blant de troende ulydighet, utroskap, vantro og menneskeverk. Hans usvikelige hjerte tillot ham ikke å godta noe som helst av alt dette.

Således kom han nødvendigvis utenfor alt det alminnelige styr og stell.

Men nettopp denne hans usedvanlige troskap og hengivenhet til hans sjels brudgom fylte ham med salighet og Åndens kraft. Og så valgte han da for bestandig dette inderlige samfunn med Kristus, fremfor all verdens gunst og ære selv om han ble alene i denne verden, som det jo også til å begynne med så ut til at han skulle bli. Men han ble langt fra alene! Ære være Gud!

Aldri ellers så jeg sådan mann! Aldri har jeg i min samtid hørt eller sett noen annen som kunne berette om en annen sådan mann, hverken i dette land eller i noe annet land! Derimot har han ved Guds store nåde i pakt med sin ualminnelig store troskap oppnådd å få sanne etterfølgere.

Disse hans brev vil som bok sikkert bli en av alle tiders mest innholdsrike og eiendommelige bøker, som hvert menneske under solen vil kunne lese med større eller mindre utbytte, alt etter som den enkelte selv er innstillet og får nåde til å ta det.

Ikke en gang som en sjelden unntakelse har jeg merket noe ondt hos ham, hverken i liv eller tjeneste. Ære være hans dyrebare minne!

Alle de som ikke fikk den lykke å kjenne ham personlig, kan da her få en anledning til å finne noe erstatning for dette tap.

Gid hvert menneske på jorden hadde en sådan leder! Gud velsigne hver den som får den nåde å lese disse brev, at han må få rikt utbytte av dem.

Elias Aslaksen

Baksidetekst av Kåre J. Smith ifm utgivelse av Johan O. Smiths etterlatte brev i 2008.

Den som leser Bibelen med trang etter å leve et liv som en Jesu disippel, vil forundres over hvor aktuell og tidsuavhengig Bibelen er, selv om den er skrevet for ca. 2000 år siden. Det første brevet i den boken som du nå holder i hånden, ble skrevet i 1898 – for over 100 år siden. Selv om boken inneholder personlige brev som aldri var ment for utgivelse, vil man forundres over det lys, den sannhet og den visdom som fremkommer i disse brev. Tiden har heller ikke gjort denne boken mindre aktuell eller utdatert. Boken har derfor ikke bare historisk verdi, men først og fremst vil den være en mektig inspirasjonskilde til et liv i troskap mot vår Herre og Mester. Ved denne boken har vi en unik anledning til å minnes en veileder som har talt Guds ord! Vi kan legge merke til den utgang hans livsferd fikk, og følge etter ham i hans tro, slik vi formanes til i Hebr. 13, 7.

Johan O. Smith (1871 – 1943) var en oppriktig og sannhetselskende mann, som det meste av sitt liv bodde i Horten. Han tjenestegjorde ca. 40 år i den norske marinen. Hans omsorg og kjærlighet brakte ham i kontakt med likesinnede mennesker, som etter hvert begynte å samles til møter og stevner. Det ble opphavet til den bevegelsen som på folkemunne ofte blir kalt «Smiths Venner», og i dag er utbredt til mer enn 65 land på alle kontinenter. Denne boken er i sin helhet oversatt til engelsk, tysk, hollandsk, fransk og finsk – og mange av brevene til enda flere språk.

Elias Aslaksen, som var Johan O. Smiths nære og fortrolige medarbeider gjennom ca. 35 år, skrev i forordet til boken: «Disse hans brev vil som bok sikkert bli en av alle tiders mest innholdsrike og eiendommelige bøker, som hvert menneske under solen vil kunne lese med større eller mindre utbytte, alt etter som den enkelte selv er innstillet og får nåde til å ta det.»

Måtte du som leser dette være en av dem som får et rikt utbytte av boken, og bli enn mer vekket for hva Gud vil med livet ditt!