(Maskinskrevet, ikke original.)

Igår, søndag, var det en åndelig arbeidsdag i Vardø. Om formiddagen var jeg på Frelsesarmeens hellighetsmøte, hvor det blev anledning til å vidne. Har nu flere ganger talt med oficerene i armeen, og jeg må forundre mig over løitnanten som jeg ikke har talt med. Han har bare sittet og hørt efter; men igår tok han fatt og sa at intet skulde hindre ham i å lyde sannheten. Han heter Edvin Bekkevold.

Iaften skal Ellefsen iland; han var ombord igår. Ved Guds nåde føler vi en sterk gjæring blandt de troende i Vardø. Efter møtet igår i armeen kom en eldgammel mann og derefter en gammel kvinne og trykket mine hender. Noen var visselig stumme av vrede og forherdelse. De unge stryker med oss; de får lys og fryder sig. Fordømmelsen av synden i kjødet, Kristus åpenbaret i kjød, ser ut til å skulle dele de kristne i 2 leire hele landet rundt. Guds nåde står oss mektig bi her i det høie nord, og vi forstår at Gud vil gi seier her oppe. Kjenner i Ånden at vi får mere og mere tak for hver dag som går. Det vil syre hele Finmarken, for de kjenner hverandre.

Fru kjøbm. Ditlefsen fra Mehavn ligger på sykehuset her. Br. Ellefsen besøker henne, og en følge av dette er at det nu lysner for henne. Hennes mann har alt lenge hatt forbindelse med Ellefsen. De hadde for noen år siden bryllup i Kr.ania hos Hilda Broks.

Ja vi sitter nu 3 troende menn ved et bord i messen: Br. Ellefsen, Andresen og jeg. Det har en slik innflytelse i messen, så de uvilkårlig selv begynner å tale om Gud på en eller annen måte. En ugudelig vpl. underoficer som har vært i Amerika lenge, sa at han vilde skyte sig om det ikke var en Gud til, for da hadde han intet å leve for. Jeg vil gjerne tilhøre Gud sa han, og jeg vil gjøre mitt beste. De andre lo, men han mente det alvorlig, sa han, hvilket jeg tror han gjorde.

Gleder mig over at vennene i Drøbak og Kr.ania går frem.

Kjærlig hilsen, din bror