(Ikke original)

Takk for ditt kjære brev hvorav jeg ser du lever vel. Har lest din skrivelse om trelldom og frihet. Br. Th. Hansen skrev til mig om den uklarhet som rådet vedrørende trelldom og frihet i blandt vennene i Kr.ania. Har svart ham på dette og sender i morgen et lite stykke til S. S. om dette. Ser forøvrig du har klarhet, og det bør ethvert åndelig menneske ha. Men det er sant hvad du skriver, at vil man bort fordi det blir for hårdt, så finner man en eller annen anledning til å stikke av. Dog, for oss gjelder det å stå som ett hjerte med én mening og ett blikk rettet mot samme mål.

Ikke vinner man noe ved å pynte sig utover det sømmelige, og ikke vinner man heller noe ved å ribbe av sig, så man blir bemerket på den måte. Å forsvinne ubemerket i mengden er vel det største kors for kjødet, som gjerne vil ha mettelse ved pynt eller avribbing. Slike spørsmål er jo mest fore blant kvinnene, og det er da også disse som taler om trelldom. Jeg tror de lærdommer Gud ved sin nåde har gitt oss å forkynne, er av den beskaffenhet at de skal frelse oss både fra trelldom efter kjødet og frihet for kjødet, da hele forkynnelsen går ut på lidelse og død. Har derfor ikke tatt hensyn til all den forfengelige jammer som har rådet i anledning trelldomsspørsmålet. Det hele kommer antagelig fra noen forfengelige kvinner, som synes det er trelldom å omvende sig til sømmelighet. Slike bør ikke støttes, men tuktes, kanskje de kan komme til eftertanke. Enten skal de vekke opsikt ved det ene eller ved det annet til kjødets mettelse. Har søkt å forklare noe om dette i nevnte stykke til Skj. Sk.

Kjærlig hilsen, din bror