(Maskinskrevet, ikke original.)

Håper du allerede har fått mitt siste brev. Jeg lever, Gud være lov, godt. Vil nu fortelle dig, dersom du da allerede ikke vet det, at Aksel inngår ekteskap med Helga Hånes lørdag den 31. d.s. i Arendal.

Aksel følte sig ensom i lengden, og Helga har alltid stått for ham som den som ved Gud var bestemt for ham. Hun er nu ved Guds nåde kommet igjennem og vil vandre for Gud helt og udelt. Jeg tror Aksel vil være vel tjent med henne. Hun har en stø karakter og vil, når hun blir åndelig, være en god støtte for ham. Godt er det å være overlatt i Guds vilje i så viktige ting, ja ikke bare i dette, men i alt.

Mandag aften var vi på bibeltime her. Det blusset opp en livlig kamp. Br. N. N. kjempet bedre enn jeg hadde trodd. Han hadde også mange å kjempe med. Jeg måtte bare nu og da si noe. Da det var på det verste, gjorde formannen halvt om halvt tegn til å slutte. Jeg sa da til dem at de hadde godt av å få lys og dom inn i sin forsamling, så ikke døden skulde få overtaket. Dette var de så enig om. Vi talte om å bli døpt med den Hellig-Ånd og om syndenes forlatelse. De vilde ikke vite av annet enn at alt var bra med dem, men til slutt bad både formannen og de øvrige riktig inderlig om å få mer av Guds Ånd og kraft. Det blev et helt jubelmøte på slutten. Talte efterpå med N. N., som gledet sig meget over møtet, om å bruke sverdet og ikke spare. Han forstod at det måtte til for å kunne skille, og jeg tror han vil bli grei.

De talte om at tungetalerne sier så og så. Under bønnen følte jeg en sterk trang til å tale i tunger og gjorde så. Det blev som et brudd på all deres forståelse, så de ropte og bad til Gud om å bli fylt med Guds Ånd.

Det er en glede å høre at de går frem i Danmark.

Hils Judith, din mor og vennene og vær selv på det hjerteligste hilset fra din i Åndens samfund fortrolige bror