(Maskinskrevet, ikke original.)

Takk for brevet. 2. påskedag var Karl Pedersen og jeg i Drøbak, hvor vennene fra Kr.ania var samlet. Vi hadde et par velsignede møter.

Det er sant hvad du skriver at det er ikke bare én gangs lydighet Gud krever, men en fortsettende lydighet; for hjertet bærer i sig dybder som ikke så hastig er til å komme tilbunns i. Det gleder mig at Gud arbeider med, og at våre motstandere søker å holde fred med oss. Dersom den enkeltes rettferdighet kan gagne menigheten, hvor meget mer da hele menighetens rettferd i troens lydighet.

Det var en stor glede å se de samme venner fra Kr.ania. Det var også kommet en del nye til. I Drøbak er det flere nyfrelste som nu ønsker undervisning. Vennene har en rørende tillit, og Herren stadfestet Ordet med de medfølgende tegn. En søster var blitt svært syk, visstnok av blindtarmbetennelse, og vred sig i smerte. Vi bad til Gud, som hørte vår bønn. Hun reiste sig straks op og priste Gud og blev med på møtet.

Gud har holdt det hele sammen og lagt flere til, så den innbyrdes kjærlighet i Ånden er idag sterkere enn noen gang før. Aksel arbeider meget i Herren. Hans legeme blir ofte satt på prøve.

Hvad mig selv angår, da skje Herrens vilje; for min lyst og glede er å leve Kristus. Men over denne gleden raker gleden over å se at de man ved Guds nåde har fått vinne i Kristus, vandrer i sannhet og er fylt med nidkjærhets Ånd.

Hils Judith, din mor og vennene.

Kjærlig hilsen