(Ikke original)

Takk for ditt kjære brevkort, hvorav vi ser du har det godt i alle måter. Der er en vei fremad mot lys og liv; salig hver den som går denne vei. Den som begjærer Guds lys, får først lys over sine egne vemmeligheter, og fra smutset blir gullet gravd frem. Vi trenger lys for å kunne tekkes Gud i liv og gjerning; men for å få lys må man være på vakt efter det. Der er lysstreif som blir upåaktet. Vekst i Kristi erkjennelse kan bare skje ved lys og i lys. Men lys kan umulig skinne i våre hjerter uten å forårsake dom. Vi må derfor med villig sinn slutte oss til lyset og gi dommen medhold, så det til slutt kan gå over oss en fullkommen dom i Kristus Jesus; for Jesus er også veien inn i dommen. Må vi være villige, kjære bror, å skride frem på denne underlige vei som fører til slike vidunderlige rikdommer både på lys, Guds kunnskap og visdom.

Gud har i sin store nåde gitt dig et villig hjerte og lagt muligheter i din sjel både til det onde og det gode. Velg derfor alltid det gode, så din rikdom i Gud kan tilta, og din fattigdom efter kjødet vokse, så Guds kraft kan bli dig storlig til del. Livet er kort, vi bør benytte oss av de krefter som kan befordre veksten: sol, lys, luft og vann, eller om du vil: Ånden, vannet og blodet.

Aksel er reist til Kr.sand i påsken. Br. Ellefsen har tatt en tur til Askim.

Mrs. Penn-Lewis skrev et godt stykke i «The Overcomer» for april, om hvorledes vi først må kjempe og lide og derefter komme til autoritet. Hun satte op fire trin. 1) Syndenes forlatelse og gjenfødelse. 2) Den Hellige Ånds dåp. 3) Korsets vei. 4) Kamp som fører til seier og autoritet.

Dette var velsignet å lese, for det er slik, især de tre siste punkter. Dersom Gud styrer din vei slik, så vilde du nok ha interesse av å få en samtale med mrs. Penn-Lewis. Dersom du får tale med henne, så hils henne i Jesus Kristus fra mig. Jeg har aldri sett henne, men forstår hun har adskillig lys.

Vær på det hjerteligste hilset fra oss alle her på Horten. Vi kommer dig alltid ihu i Kristus Jesus, idet kjærligheten gjør sig gjeldende og krever sin rett på bekostning av kjødet, som får bære smerten. Må dette åndssamfund – hvorfor jeg takker Gud – alltid vedvare og utdypes til Guds ære. Til Gud har vi adgang i den samme Ånd, enten vi er fraværende eller nærværende.

Legg dig på hjertet 2. Tim. 4, 1-6. Og la oss lyde rådet i Åp. 3, 18.

Din i Jesus alltid hengivne bror,