Den trange og den vide porten

«Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den, for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den. Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! Av deres frukter skal I kjenne dem, kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.» Matt. 7, 13-20.

Jesus gir oss her en enkel og kraftig lærdom. Her er det tale om to porter og to vidt forskjellige resultater. Den alminnelige mening er at de som kaller seg troende, har gått inn gjennom den trange port, og de ufrelste har gått inn gjennom den brede port. Da må vi spørre: Har disse to grupper gått gjennom noen port i det hele tatt, og når gjorde de det? Når de omvender seg, da står de overfor disse to porter, og der møter sanne og falske profeter opp. De forkynner hver sin port og hver sin vei. Disse to portene står like ved siden av hverandre. «Således som de gjorde da de satte deres treskel ved min treskel og deres dørstolpe ved siden av min dørstolpe, så bare veggen var imellom meg og dem, og de gjorde mitt hellige navn urent med de vederstyggelige ting som de for med, så jeg måtte gjøre ende på dem i min vrede.» Esek. 43, 8.

Vi ser at slik har det vært til alle tider. Hva er det for to porter de står overfor, de som omvender seg? Jo, det er en trang og en vid, en som det er vanskelig å komme gjennom, og en som det er lett å komme gjennom. Alle de andre er ikke kommet til noen port i det hele tatt. Den trange port er: «Ingen kan være min disippel uten han oppgir alt det han eier.» Den brede er: Han har gjort alt, vi skal ingen ting gjøre. Han ble korsfestet for oss, han har lidt for oss, han har holdt loven i vårt sted, han døde for oss, alt tilregnes oss, vi skal ingen ting gjøre.

- Det er klart at de fleste går inn gjennom den siste port, og det er en masse av disse falske profeter som viser dem inn gjennom den vide porten. Veien de forkynner, er: Se på Jesus, hans blod dekker oss, vi er fullkomne i ham, Gud ser oss gjennom blodet som syndfrie, osv. - Slike falske profeter har intet guddommelig liv, og apostlene kjempet veldig imot dem. De blir da heller ikke så sjelden avslørt som syndere, som de som lever i havesyke og hor. 2. Kor. 2, 17 og 4, 2. «Men vokt eder for de falske profeter,» sier Jesus. De har jo fåreklær og taler så rørende om Jesus og nåden.

Det å leve er å bygge. De lever videre uten å bygge på fjell. Det å leve er også å gå på en vei, og Jesus lærer oss at den vei de kommer inn på, de som går gjennom den brede port, fører til fortapelse. Det blir ikke noe nytt liv på den brede vei.

Jesus lærer oss videre at hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

Dette stemmer med hva Jesus lærer oss om huset som ikke var bygget på fjell, at det falt når stormen kom, og dets fall var stort.

Her ser vi at den vide port og den brede vei fører til fortapelsen. For dem blir det da tilbake, likesom alle ugudelige har anledning til, om Gud gir nåde, at de kan be om syndenes forlatelse, slik som røveren på korset, og bli reddet som en brann ut av ilden. 1. Kor. 3, 10-15. Dog får de ikke syndenes forlatelse uten at de «av hjertet tilgir sin bror.» Matt. 6, 14-15 og 18, 35.

Jesus sier: «Strid for å komme inn gjennom den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal forsøke å komme inn, og ikke være istand til det.» - Hvorfor er de ikke istand til det? Nei, de vil ikke som Jesus sa: oppgi alt for å bli disippel. De prøver å komme inn gjennom porten uten det, og å komme til nytt liv uten å bli disippel. Det er helt umulig. Det er bare gjennom porten - den nye pakt - du kan gå på den nye og levende vei gjennom forhenget, som er hans kjød.

Vi leser hva som må til for å starte på den: «Så la oss trede fram med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann.» Det nytter ikke å starte med en dårlig samvittighet. De falske profeter sier: Ditt forrige liv er under hans blod, det skal ikke du mere befatte deg med. - Men saken er, om du ber om syndenes forlatelse, men ikke betaler tilbake hva urett du har gjort, eller andre ting som kan gjøres opp, da henger de syndene ved ditt legeme. Vil du starte på den nye og levende vei, må du også være «renset på legemet med rent vann.» 1. Kor. 6, 18. Esek. 33, 14-16. Uten å være sanndru i hjertet - at du virkelig har oppgitt alt og hater til og med ditt eget liv - kan du heller ikke ha full visshet i troen, men det må også til for å starte.

«Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennom døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver.» Joh. 10, 1-3.

Gud være takk for de sanne profeter. Kan du høre forskjell? Vi har lest at de falske profeter bekjenner ikke at Jesus er Kristus kommet i kjød. Vokt eder, sier Jesus, for de falske profeter!

Jesus slutter bergprekenen med lignelsen om de to som bygger hus. Det som var likt, var at de begge hørte Jesu ord, og at begge bygget. Det som var ulikt, var at den ene «gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell.» Han begynte ikke å bygge oppå det gamle livet, men det gjorde den andre. Han bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll. - Det andre som var likt, var at strømmer brøt imot begge hus, men da kom ulikheten fram. Hans hus hvis grunnvoll var lagt på fjell, sto fast, og strømmen var ikke istand til å rokke det. Det andre hus, derimot, falt straks, og det ble et stort fall da det hus falt. Luk. 6, 47-49.

Vi ser at alt beror på om vi gjør etter Guds ord eller ikke. Paulus som var utkåret til å forkynne evangeliet, sier slik: «. . . ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene til hans navns ære.» Rom. 1, 5. Det var jo å lære lydighet vår eldstebroder, Jesus, ble fullendt i.