Boas skrider til handling

Da sa Boas til de eldste og alt folket: I er i dag vitner på at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon, av Noomis hånd.

Nå har løseren utspilt sin rolle, flygemaskinen er borte, man sitter igjen med smellen i ørene, og alles øyne er rettet mot Boas. Dog, Boas er ikke av de mennesker som søker å beholde folks oppmerksomhet på sin egen person, han vender deres blikk mot løseren og sier:

«I er idag vitner på at jeg har kjøpt alt osv. I så nå hvorledes han trakk skoen av!»

Boas benyttet anledningen og benyttet hans eget tegn til tegn mot ham selv. Det var vel ikke nettopp slik løseren hadde tenkt seg det, men nå ble det likevel så. Tegnet ble ikke til kjødets mettelse, men til våpen mot ham selv.

Boas kjente løseren, han visste at marken og alt godset var dypt begravet i hans hjerte, tross den hårdhendte skoavtrekning. Han forsto at det var Rut han ville være kvitt, — og for hennes skyld måtte han gi avkall på godset. Boas tar sine forholds­regler deretter. Han begynner også med marken og alt godset og tar de eldste og alt folket til vitne på at det nå var hans, han hadde kjøpt det. Løseren hadde frasagt seg sin rett og trukket sin sko av på at den saken var i orden. Det kunne nå ikke nytte for ham senere å komme med innvendinger.

Vår himmelske Boas, Jesus Kristus, gjør likedan. Han be­gynner med det som henger mest fast i hjertet. Det merkelige hender dog, at Boas fikk til eie det som løseren av hele sitt hjerte ville hatt. Sådan gjør vår himmelske Far med oss. Har vi omsorg for den fattige Rut, så gir han oss arvelodd med henne. Man bør beregne at jorden er til for menneskets skyld, og at mennesket ikke er til for jordens skyld. Den som derfor tar seg av mennesket, arver jorden med det; men den som bare vil ha jorden og ikke mennesket, får slett intet. Dog, denne kunnskap var skjult for løseren, hvorfor han helst ikke burde hete løser, etter som han selv var bundet.