Og Boas gikk opp til porten og satte seg der

I porten ble det i det gamle Israel holdt råd og dom. Der var byens eldste og mest forstandige menn. I porten lukker en dåre ikke sin munn opp. Nå satt den mektige mann i porten for å få brakt Ruts sak til ende. Det var ikke lett å komme forbi denne Boas.

Disse er de ting I skulle gjøre: Tal sannhet, hver med sin neste, døm rett dom og freds dom i eders porter. Sak. 8, 16.

Vi forstår av Noomis uttalelse at Boas var en ansett mann i porten, en mann som dømte både rett dom og freds dom. Hun hadde derfor rett, når hun sa: Den mann hviler ikke i dag, før han får brakt saken til ende. Det var en viktig sak som idag foresto: en sjel skulle løses og bringes til et hvilested.

Man skal arbeide mens det er dag, og det gjorde Boas. Men for Rut var denne dag den sorteste natt, derfor skulle hun holde seg rolig. Det var ingen ringe sak i Ruts øyne, den som i dag foresto. Ville den annen og nærmeste løser utløse marken og henne, ville Rut bli hans ektehustru. Men ville han ikke utløse både marken og henne, da hadde Boas lovet å løse henne og ta henne til ekte. Hun elsket Boas; for hun hadde hele tiden holdt seg nær til ham, og hun hadde ikke gått etter de unge menn. I dag skulle saken avgjøres, og Rut skulle forholde seg rolig. Den som tror, haster ikke, men det er bare i Guds kraft man i slike tilfeller kan holde seg rolig.