Han målte seks mål bygg og la det på henne

Man går aldri tomhendt ut fra Herrens mørke. Seks mål bygg la han på henne. Er man ved lydighet kommet inn i dette mørke som Rut, så vil Gud belønne det. Når morgenen kommer, før den ene kjenner den andre, kan man dra bort med glad hjerte, fullt belastet med himmelsk mat og med gode løfter for frem­tiden av ham som ikke kan lyve.

Den ene kjente ikke den andre, da sjelen dro bort fra dette mørke, så ingen vet hvor det har vært. Bare Gud og sjelen har i det dypeste mulm hatt møte sammen.

Og jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og klenodier som er gjemt på lønnlige steder, for at du må erkjenne at jeg er Herren, som kalte deg ved navn, Israels Gud. Es. 45, 3.

Intet Guds redskap unnslipper Guds mørke. Om vår kjære frelser Jesus Kristus heter det:

Fra den sjette time ble det mørke over hele landet like til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: Eli! Eli! Lama Sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg? Mat. 27, 45 og 46.

I det dypeste mørke forlot Faderen sin elskede Sønn. Kvin­nens sæd ble alene igjen for å knuse slangens hode. Det var så mørkt i sjelen at det ble mørke over hele landet, for at mennes­ket som har liten forstand på Herrens mørke, dog ved et tegn skulle forstå litt av hvor mørkt det var. Vi vet alle hvilke koste­lige skatter Jesus hadde med seg ut fra dette mørke. Kunne mørkets makter ved sin urenhet herske i et stort mørke, hvor meget mer kunne da ikke han som i renhet trengte inn i deres mørke, herske i mørket og frata dem makten som hadde det ved sin urenhet. Her var kvinnens sæd inne i mørket og knuste ho­det på mørkets fyrste, djevelen. Velsignede helt, Jesus Kristus. Ditt navn skal æres i all evighet av menneskenes barn, fordi du var trofast og holdt ut. Og Faderen skal æres i all evighet for sin visdom og for sin kjærlighet til oss ved sin elskede Sønn.

Saulus av Tarsus fnyste av trussel og mord mot Herrens di­sipler. Han var på vei til Damaskus for å føre dem bundne til Jerusalem, de som tilhørte Guds vei. Han ble med ett omgitt av et strålende lys og falt til jorden. Under dette hørte han en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du meg? Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du har å gjøre! Saulus reiste seg da opp fra jorden! men da han åpnet sine øyne så han intet. De ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk. Ap.gj. 9.

Ved å vandre i lyset tilegnet Jesus seg makt over lyset, og ved å trenge inn i mørket og tilintetgjøre mørkets makter, tok han i besittelse mørket. Nå står derfor både lys og mørke til hans rå­dighet, og han anvender det etter sitt skjønn og sin visdom på menneskene til deres tukt, dannelse og forherligelse.

Først ble Saulus omgitt av et lys, så han skulle forstå at han hadde med en mektig mann å gjøre. Deretter ble han innhyllet i et dypt mørke. I dette mørke og under dette nådens dekke ble det sagt ham, som det ble sagt Rut under Boas dekke, alt hva han skulle gjøre. Han så nemlig i et syn en mann ved navn Ananias som kom inn til ham og la hånden på ham, for at han skulle få sitt syn igjen. Vi kan si om Saulus at han sto opp fra dette mørke i morgendemringen, før den ene kjente den andre.

Han befant seg da i den gate som kalles «den rette» og i «Ju­das» hus. Etter en slik Guds behandling befinner vi oss alltid i den rette gate og i Judas hus.