Min datter! Skulle jeg ikke søke deg et hvilested

Rut var nå prøvet og hadde i alle deler vist seg å være tro. Noomi forsto at Rut var skikket for et dypere liv. Hun påtok seg derfor det høyst viktige og vanskelige verv å føre henne inn i en dypere hvile, til et hvilested hos Boas selv, til hans hvile, som kjød av hans kjød og ben av hans ben. En hvile hvorom det kunne sies at disse to var ett kjød.

Syndenes forlatelse fikk Rut da hun forlot Moab (verden). Åndens dåp fikk hun ved ankomsten til Judas land. Men ved utholdenhet og troskap i Judas land under Åndens veiledning ble hun utvalgt til brud for den mann på hvis åker hun sanket sine aks.

Vi går inn til hvilen vi som er kommet til troen. Hebr. 4, 3. Dvs., etter at vi er blitt troende går vi inn til hvilen. Et hvile­sted i Gud eller Guds hvile finner sjelen ikke før den ved per­sonlig lydighet har gjort Guds vilje. Full hvile kommer av seg selv ved innlemmelse i hans kjød. Når Noomi taler om å søke Rut et hvilested, da mener hun å skaffe henne en ektemann i hvis hus hun kunne ha hvile og føle seg trygg, da det var hen­nes eget hjem. Kristus hviler i Guds hvile, fordi han fullbrakte det verk som pålå ham å fullføre. Vi går inn til hans hvile ved å fullføre det verk som påligger oss i Den Hellige Ånd. På denne måte blir vi kjød av hans kjød — hans brud — og vi finner et hvilested hos ham.